Frode Barkved, Mennesket 2019
I 2018 ble fortellingen om Parzival av Wolfram von Eschenbach utgitt for første gang i sin helhet i norsk språkdrakt. Foruten gjendiktningen av 24 810 verselinjer til prosa, ble også et fyldig kommentarverk utgitt. Bak dette formidable arbeidet står mangeårig steinerskolelærer Jakob Kvalvaag. Historien om Parzival fremstår som en forløper for det moderne menneske.
Arne Øgaard, Mennesket 2019
Rundt århundreskiftet var Rudolf Steiner sentral i Berlins kulturliv, og det kom som et sjokk på mange av hans radikale venner da han i 1902 ble generalsekretær i den tyske seksjonen av Teosofisk samfunn. I de siste syv årene av sitt liv satte Rudolf Steiner i gang en rekke tiltak som kunne ført til en radikal endring av samfunnsutviklingen. Mest kjent i dag er det biologisk-dynamiske landbruket og steinerpedagogikken.
Arne Øgaard, Mennesket 2019
For å kunne bidra til en bedre verden, må vi forstår mer av hvem vi er. Biologene sier at vi er pattedyr. Det er ikke vanskelig å påpeke likheter mellom dyr og mennesker, men det er også store forskjeller. Den viktigste er at vi mennesker kan stilles til ansvar for våre handlinger. Vi har mulighet til å utvide vår erkjennelse gjennom lesning, samtaler og refleksjon, være fleksibel, kreativ og utvikle avanserte redskaper.
Sissel Jenseth, Mennesket 2019
Det var Oluf Wold-Torne som oppdaget Holmsbu i 1911. Han inviterte med seg malervennene Thorvald Erichsen og Henrik Sørensen. Denne trioen skulle danne grunnlaget for begrepet «Holmsbumalerne» – en av Skandinavias største kunstnerkolonier. I en bok om kunstnerkolonien av Målfrid Ravnåsen Vangen, henvises det til en forbindelse med antroposofien, Rosenkreutz og Goethes fargelære.
Alf van der Hagen, PLOT julen 2018, Mennesket 2019
Cato Schiøtz er en profilert advokat, som også er levende opptatt av kristendom og antroposofi – en filosofi som tar utgangspunkt i Rudolf Steiners tanker. – Slik jeg ser det er antroposofien og mange andre sivile organisasjoner, celler som under de rådende forhold vil ha en katakombetilværelse. Men de ivaretar en humanistisk og spirituell arv som under helt andre forhold kan blomstre opp igjen.
Erik Greger Marstrander, Mennesket 2019
Om skolesystemet skal legge vekt på en tilpasning til samfunnets behov eller skal være basert på menneskets utvikling, har vært et gjennomgangstema i norsk skolehistorie, og de ulike periodene kan i ettertid avleses tydelig. I dagens norske skole legges det vekt på samfunnets behov med tilhørende krav til kompetanse. Men må det være et motsetningsforhold mellom en sosialisering og en individualisering?
Ragnhild S Nilsen og Kaja Jenseth, Mennesket 2019
Lenge trodde jeg at bomull var et rent produkt. Jeg levde i villfarelsen, inntil det gikk opp for meg at den tradisjonelle tekstilindustrien som foregår i verden dreper, ødelegger, forgifter og holder arbeidere som slaver. Grønn profilering har gjort noe med dette. Deres skolegensere produseres i SEKEM av biodynamisk økologisk bomull. Les om da alle elevene på Eidsvoll Steinerskole fikk hettegensere.
Ola Henningsen og Dag Blakkisrud, Mennesket 2019
Helgeseter hadde bedt oss fortelle litt om språkforming. Vi gikk grundig til verks og snakket om vokaler og konsonanter. Ola demonstrerte lyder. Hva sier en ku? Hva sier en sau? Geir Legreid er sjefen på Helgeseter. Han har kontor på loftet med det som må være Bergens stiligste kontordør! – Jeg tror på selvbestemmelse, sier Geir. – En likeverdig relasjon krever høy bevissthet om den andre.
Nina Maria Brun / Mennesket 2019
Sun Rise er et amerikansk arbeidsprosjekt om barn med autisme. Der skildres det blant annet noe som er typisk og det vanligste med å ha autisme, som er sterk intoleranse mot lyd og lys. Og utagering. Noe fint de skriver om, er at medarbeidere – «sunne», diagnosefrie mennesker – ikke må gå rundt å ville fjerne uønsket adferd hos autister. La dem få være seg selv!
Trude Malthe Thomassen, Mennesket 2019
I år er det hundre år siden Rudolf Steiner satte frem tanken om et nødvendig skille mellom underhold og arbeid. Dette ‘noe å leve av’ burde fastsettes rettslig og ikke være avhengig av det faktiske arbeide. Bare på denne måten kan den individuelle innsatsen i arbeidslivet bli et gode for samfunnet. Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal, har skrevet Borgerlønn – ideen som endrer spillet, Res Publica (2018).
Dag Blakkisrud, Mennesket 2019
Antroposofi handler mye om kunst og en kunstnerisk livsholdning. I Steineruka tematiserer vi ulike uttrykk, også billedkunst. Runa Evensen Gafni bor og arbeider på Vidaråsen. Der lar hun stadig utfordre. Som menneske. Som kunstner. Som pedagog. «Hva er viktigst nå?» «Hvem skal høres?» Det er spørsmål hun hele tiden tar stilling til.
Elizabeth Wirsching, Mennesket 2019
Henrik Ibsens sønn, Sigurd Ibsen (1859-1930), var opptatt og inspirert av Steiners tregreningsideer. Dette fremkommer klart i hans bok Politikens motsætninger fra 1925. Sigurd Ibsen savnet en ny samfunnsvisjon og mente å kunne se den hos Rudolf Steiner. Tregreningsimpulsen feiret 100 års jubileum i 2019.
Rigmor Skålholt, Mennesket 2019
«Geriljahagen», Kari Gåsvatn, Flux 2019. Siden Kari Gåsvatn er journalist og kommentator i avisa Nationen og har base i Berlin deler av året. Interessen for mat, landbruk, politikk og alt som vokser ligger «i genene» og står hennes hjerte nær. I snart 50 år har hun forsket og skrevet om disse temaene. «Geriljahagen» er et resultat av utrettelig nysgjerrighet og interesse for det mest grunnleggende vi har: Jorden!
Trond Skaftnesmo, Mennesket 2019
Noe å bekymre seg om? spørs Trond Skaftnesmo. I en artikkel i Lancet 1. desember 2018 utpekes EMS som «den raskest voksende menneskeskapte miljøpåvirkning siden midten av 1900-tallet». Det vises til at nivåene igjen vil øke betraktelig når «tingenes internett» og 5G (forberedt bl.a. ved AMS) gir millioner nye radiofrekvente (RF) sendere tett innpå oss.