AV ARNE ØGAARD
For å kunne bidra til en bedre verden, må vi forstår mer av hvem vi er.
Biologene sier at vi er pattedyr. Det er ikke vanskelig å påpeke likheter mellom dyr og mennesker, men det er også store forskjeller. Den viktigste er at vi mennesker kan stilles til ansvar for våre handlinger. Hvis hunden har spist opp middagspølsene, må vi ta ansvaret for hvor vi la dem, og ikke skylde på hunden som så sitt snitt til å ta dem.
Som mennesker har vi mulighet til å gjøre mer eller mindre gode eller dårlige valg. Et dyr handler i stor grad ut fra sine instinkter. Et menneske kan gjøre egne valg ut fra innsikt. Som mennesker har vi mulighet til å utvide vår erkjennelse gjennom lesning, samtaler og refleksjon. Hos dyrene er læringsmulighetene mer begrenset. De fleste dyr er spesialister, gnagerne kan gnage og fuglene kan fly. Kroppen deres er tilpasset en spesiell livsstil i et bestemt miljø. Mennesket er allsidig og kan tilpasse seg mange forskjellige miljøer. Det kan utvikle avanserte redskaper. Bare mennesket kan tenke over, være fleksibel, kreativ og vurdere sine valg. Men det benytter seg ikke alltid av sine muligheter.
HERRE I EGET HUS
Mennesket skiller seg ut med sin oppreiste kropp og et indre sjeleliv. Også dyrene kan ha et indre liv, men når jeg ser elgoksen vandre gjennom vinterskogene, tenker jeg at det som foregår inni ham, er noe annet enn det som skjer i meg. I oss selv opplever vi en kontinuerlig strøm av tanker. Vi stiller spørsmål, repeterer bekymringer og legger planer. Men vi kan også forvilles av tenkte teorier, eller la oss styres av mer eller mindre bevisste følelser. Vi kan kastes frem og tilbake mellom forelskelse og sjalusi, begeistring og frykt.
I dypet av bevisstheten lever viljesimpulsene. Disse kan det ta tid å gjennomskue. Selv tenkte jeg som ung at jeg aldri skulle bli lærer. Men når jeg ser tilbake, oppdager jeg en rekke tilfeldige hendelser som sammen dannet et mønster og førte meg til læreryrket, hvor jeg nå har holdt på i over 30 år.
Isolerer vi tenkningen, kan den bli tørr og virkelighetsfjern. For mye følelser fører lett til et utmattende kaos. Og en utemmet vilje kan medføre både fanatisme og vold. Et viktig utviklingspotensial for mennesket er å «bli herre i eget hus» – og finne en fruktbar balanse mellom tenkning, følelse og vilje i eget liv.
MENNESKET ER USYNLIG
Biologene vil ofte redusere tanke, følelse og vilje til biprodukter av kroppens biologiske prosesser. Samtidig er det ennå ingen som har påvist at det er selve hjernen som danner tanker. Vi vet det foregår elektriske prosesser i hodet vårt når vi tenker, men det kan like gjerne skyldes at hjernen registrer tankene på samme måte som øyet registrer synsinntrykkene. At tankene er en egen realitet utenfor oss, slik synsinntrykkene er objekter vi iakttar. Det i oss som kan skille mellom «gode» og «dårlige» tanker og impulser, komme til erkjennelse og ta bevisste avgjørelser, kaller vi vårt jeg. I jeget ligger det en lengsel etter sannhet og forståelse. Men jeget makter ikke denne oppgaven hvis ikke vi samtidig bevisst bruker viljen til å ordne tankene samtidig som vi lytter til sannhetsfølelsen.
Følelseslivet er sterkt og allestedsnærværende. Blodet kan bruse, pusten kan endre seg og vi får sommerfugler i magen. Hvor viljen sitter, er ikke lett å sanse. Det er heller ikke alltid lett å gjøre det vi tenker at er riktig. Viljen styrer oss dit den vil, men sterke moralske impulser kan gjøre at viljen lettere bringer oss i riktig retning.
Menneskets jeg og dets tre sterke sjelekrefter; tanker, følelse og vilje, er alle i utgangspunktet usynlige realiteter. For å kunne forstå oss selv, fatte hvem vi er og hva vi kan bli til, må vi våge tanken på at det som er spesifikt menneskelig i oss, er usynlig.
UTVIDET VIRKELIGHET
Erkjenner vi at vi er et usynlig vesen, kan vi også tenke at vi står i relasjon til andre vesener som ikke er synlige for det fysiske øyet. I Bibelen, i kunsten og mange kilder fortelles det om engler som er våre hjelpere. Likeledes fortelles det om demoner og djevler, vesener som ikke bare vil det gode. Rudolf Steiner har i antroposofien tydeliggjort disse usynlige vesenene og gitt en mer nyansert fremstilling av både englehierarkeiene og det som kalles det onde. Han benytter navnene Ahriman og Lucifer for å skille mellom det som virker forstenende/inntørkende og det uansvarlig svermeriske. Mennesket må finne en balanse mellom disse kreftene, og det er en kamp som gir menneskelivet mening. Den dypeste meningen med menneskets liv er å realisere kjærligheten. Kjærlighet til våre medmennesker, til naturen, og kjærlighet til sannheten. Da kan vi søke støtte i Kristus-kraften, som gir styrke, vitaliserer og fornyer. Ifølge Steiner kom ikke Kristus til jorden for å starte en religion, men gjennom Golgatamysteriet forbant han seg med jordens skjebne og vil kunne hjelpe alle som vil realisere nestekjærlighet.
DE TO GRØFTENE
Når mange spør om hvorfor vi mennesker ikke klarer å gjøre det vi vet er riktig, finnes det ulike psykologiske svar på dette. Går vi til antroposofien får vi innsikt i hvordan disse negative vesener samarbeider for å hindre menneskehetens utvikling. De forsøker å bedøve oss slik at vi i liten grad registrerer og forstår hva som egentlig skjer, og slik at vi ikke ser hvilke muligheter vi har til å gjøre positive endringer. Å tilstrebe våkenhet er derfor en av våre fremste oppgaver.
Fantasi og skaperkraft er to andre viktige egenskaper mennesket kan utvikle. Men i begeistringens rus kan vi lett komme til å overvurdere oss selv og våre egne ideer. Eller vi lar oss presse over i den motsatte grøften, av frykt og maktesløshet. Vi frykter for å stå frem som den vi er med våre innerste tanker og følelser. Frykten kan også hindre oss i å prøve ut nye ideer. Mange gjennomskuer ikke i hvor stor grad de er fylt av frykt.
Midt mellom en for luftig fantasi og en lammende frykt, har mennesket mulighet til å styrke seg gjennom sitt eget mot. Vi kan gjøre modige våkne valg. Et indre mot, kombinert med en klar tanke, handlingskraft og medfølelse med alt som lever gir mulighet å rette opp i de store miljøproblemene og den globale urettferdigheten som hersker.
Mange kan tenke at frykt og livsfjerne drømmer er en naturlig del av oss selv. Men ut fra Rudolf Steiners spirituelle innsikt kunne han vise til hvordan ulike negative vesener hvisker sine ideer inn i vår bevissthet. I mytologiske bilder blir slike vesener ofte fremstilt som drager. Å bli dragedrepere er kanskje en av de viktigste mulighetene vi i dag har som mennesker, men vi klarer det neppe uten en utvidet erkjennelse av hvordan slike usynlige vesener virker i og blant oss, og hvor vi kan hente de styrkende kreftene. Til hjelp i en slik erkjennelsesprosess har mange opplevd antroposofien som et nyttig verktøy.
Arne Øgaard er steinerskolelærer, skribent, forfatter og redaktør for bladet Pengevirke.
Artikkelen har stått i Mennesket 2019