Otto Steenfeldt-Foss, tidligere statens overlege i psykiatri, på kontoret sitt på Marienlyst legesenter i Oslo våren 2018. Foto Rigmor Skålholt.

Otto Steenfeldt-Foss:
Et landsbylignende fellesskap
i hvert fylke

AV RIGMOR SKÅLHOLT

Jøssåsen Landsby i Malvik ble startet i mai 1978. Men hva var det som lå bak i historiens kulisser, og som sørget for etableringen av Camphill i Trøndelag for 40 år siden? 

TO HENVENDELSER 

Fra 1973 begynte det fra flere hold å komme spørsmål til Vidaråsen om landsbyetablering i Trøndelag. Henvendelsene kulminerte i to brev som dukket opp i 1976. Det ene brevet til Vidaråsen kom fra Norsk forbund for Psykisk utviklingshemmede (NFPU). Det var skrevet på vegne av mange hundre pårørende i Nord- og Sør-Trøndelag, og undertegnet av NFPU’s leder Ruth Hegland. De ønsket landsby i Trøndelag! 

Samme år kom det et brev til fylkeslegen i Sør-Trøndelag, undertegnet av statens overlege i psykiatri, Otto Steenfeldt- Foss. Ifølge Randi Normann Waage, som den gang var konsulent hos fylkeslege Willumsen i Trondheim, ble dette brevet lest på morgenmøtet hos fylkeslegen. Brevet som var adressert til alle landets fylkesleger, inneholdt en anmodning til fylkene om å etablere landsbylignende fellesskap. 

VI KOMMER! 

Randi Normann, som hadde gitt husrom til dr. Margit Engel da hun praktiserte på Gaustad psykiatriske sykehus, kjente godt til Vidaråsen der Margit Engel var en av grunnleggerne. Og for å gjøre en lang historie kort, Vidaråsen svarte NFPU: «Vi kommer hvis dere finner et egnet sted!» 

Det var Randi Normann og Kjell Moxness som fikk oppgave, på vegne av fylkeslegen og NFPU, å reise rundt til de ulike kommunene i Sør-Trøndelag for å finne et gårdsbruk som kunne egne seg til en landsby. De endte opp med et småbruk, Jøsås lille, helt innerst i Mostadmarka i Malvik kommune. Og i år kan Jøssåsen landsby se tilbake på 40 år med stor aktivitet og en blomstrende virksomhet. 

MØTE MED OTTO STEENFELDT-FOSS 

Men hvilke tanker var det som lå bak brevet overlege Otto Steenfeldt-Foss sendte til fylkeslegene i 1976? Nysgjerrigheten ga meg ikke ro, og i år – 42 år senere – tok jeg endelig kontakt med den tidligere overlegen. 86 år gammel er han fortsatt i virksomhet på Marienlyst legesenter i Oslo. Etter en kort telefonsamtale, avtalte vi å møtes 19. april på hans kontor. 

Steenfeldt-Foss, som var overlege i Helsedirektoratet fra 1974 til 1980, forteller at han på slutten av 1960-tallet ble «headhuntet» av daværende helsedirektør Karl Evang. Evang gav ham tilbud om å studere ved Harvard University, School for Public Health, under forutsetning av å komme tilbake og overta ansvaret i Helsedirektoratet og starte en reorganisering av psykiatrien i Norge. Etter studieoppholdet i USA var Steenfeldt-Foss overlege på Ullevål i 4 år før han tiltrådte stillingen i Helsedirektoratet. Karl Evang og senere Torbjørn Mork gav ham frie tøyler. – De var begge pasientnære i sin tenkning, forteller Steenfeldt-Foss. På den tiden var de store institusjonene «overmodne», og Steenfeldt-Foss så en fremtid med mindre enheter og fellesskap grunnlagt på likeverd og respekt for individene. Grunnleggeren av l’Arche-bevegelsen, Jean Vanier, ble hans personlige venn. Han besøkte også Vidaråsen landsby sammen med Tordis Ørjaseter og Gerd 32 – mennesket Benneche, som var journalist i Dagbladet. Gerd Benneche skrev etterpå en reportasje fra Vidaråsen. 

IDEELLE INITIATIV 

På denne tiden var Mariahuset i Oslo blitt etablert, og Tordis Ørjaseter, som var leder for autismeforeningen, startet Daleløkken. Steenfeldt-Foss forstod at disse private institusjonene trengte et faglig «alibi», et nødvendig faglig grunnlag som legitimerte deres virksomhet overfor de bevilgende myndigheter, og at dette kunne skje i form av en automatisk virkende finansieringsmodell. At stedene kunne få betalt pr beboer. 

Det ble mange runder med Finansdepartementet. Under budsjettmøtene fikk Steenfeldt-Foss innflytelse gjennom sin tilstedeværelse og hans argumentasjon for de ideelle initiativene. Det lå ham på hjerte å gi de nye impulsene en faglig begrunnelse. I denne prosessen arrangerte han på vegne av Helsedirektoratet og Sosialdepartementet et seminar på Statens utdanningssenter for helsepersonell på Bygdøy. Her talte Jean Vanier, Margit Engel, Nils Christie og Pater Rieber Mohn. 

– Dette ble et inspirerende, visjonært løft, forteller Steenfeldt-Foss begeistret. 

ENKELTMENNESKETS INTEGRITET OG VERDIGHET 

Fellesskapene som han kjempet for var bygget på visjoner forankret i verdier som respekten for enkeltmenneskets integritet og verdighet. Dette var hans motiv og den bakenforliggende tanken, da han i 1976 sendte brevet med en oppfordring til etablering av landsbylignende steder i Norge. 

Jeg spør ham om brevet fortsatt finnes? Men han må skuffe meg. – Å fiske det brevet ut av arkivene i Helsedirektoratet eller hos fylkeslegen i Sør-Trøndelag, blir som å lete etter nåla i en høystakk. 

Steenfeldt-Foss er i dag bekymret for fagligheten i det offentlige. – Tall og statistikk har fått en for stor rolle, sier han. – De nasjonale fagrådene ble nedlagt. Helsedirektoratet har ikke lenger en egen psykiater, noe som har svekket den faglige innflytelsen. 

VISJON FORANKRET I VERDIER 

Jeg spør om han har noen tanker for hvordan landsbyene kan bestå i fremtiden? 

– Visjon, svarer han. – Stedene trenger en visjon som er forankret i verdier som er personsentrert. Det er viktig at man ikke bruker visjonen til egen behovstilfredsstillelse. Medarbeiderne må ikke miste taket på virkeligheten ved å oppføre seg som Vår Herre. Men gjennom dedikasjon til arbeidet, med krefter som Vår Herre gir oss, da er det mulig å få til mye. 

I sitt 87. år er Otto Steenfeldt-Foss fortsatt aktivt arbeidende både som lege og utvikling av psykiatriske pasienters verdighet og menneskerettigheter. I 2002 ble han utnevnt til ridder av St.Olavs orden, og i 2005 fikk han den prestisjetunge Jean Delay-prisen, også kalt psykiatriens svar på nobelprisen. Den deles ut til personer som har bidratt til å bygge bro mellom de biologiske, psykologiske og sosiale aspektene ved faget. 

EN VENN 

I forbindelse med prisutdelingen, sier Otto Steenfeldt-Foss til tidsskriftet Medicographia da han blir spurt om hva han tenker om psykiatrien i fremtiden: «Det er et paradoks at det fra 1980 og utover, hvor viktige menneskerettigheter ble deklarert, at disse rettigheter er truet som aldri før.» (oversatt fra engelsk. red.) 

Otto Steenfeldt-Foss hilser og gratulerer Jøssåsen med 40-årsjubileet. Og jeg takker for et møte med en venn, som uten å vite det har satt dype spor i Camphill Trøndelag og gitt retning for mange mennesker. Også for undertegnede. 

Rigmor Skålholt er pensjonist og sosionom. Hun har vært medarbeider i landsbyene og leder ved Granly Stiftelse.

Artikkelen stod i Mennesket 2018.