En bearbeidet sammenfatning av Martina Maria Sams foredrag om Rudolf Steiners barndoms- og ungdomstid holdt i Antroposofisk selskap i Norge, april 2023.
AV ELIZABETH WIRSCHING
Når man beskjeftiger seg lenge med et menneskes biografi, oppdager man lovmessigheter og hendelser som også kan hjelpe en til å forstå sin egen biografi. Ut fra dette kan man faktisk oppleve en «livets signatur», urbilder eller mønstre som en kjenner seg igjen i.
Det dreier seg ikke bare om de ytre hendelsene, men også om kosmiske begivenheter, slik som måneknutene virker inn i et menneskets liv. Steiner uttalte en gang at et inngående arbeid med ens egen biografi vil ha positiv innflytelse i det sosiale. Man utvikler større empati og storsinn overfor andre mennesker.
Steiner (1829-1910). Rudolf-Steiner-Arkiv
BARNDOM
Rudolf Steiner ble født den 27. februar 1861 på jernbanestasjonen i Kraljevec langs den nyopprettede Südbahnen der faren hans arbeidet som telegrafist. Området tilhørte den gangen Østerrike-Ungarn, men ligger i dag i Kroatia. Senere flyttet familien til Pottschach i Østerrike der han tilbrakte sin tidlige barndom. Pottschach var preget av flerkultur; her bodde mennesker med forskjellige nasjonaliteter og religioner.
I Pottschach fikk han også en søster, Leopoldine, og en bror, Gustav. Broren var døvstum. Av brevskrivning og notater fra Steiners hånd ser vi at broren var en viktig person for ham gjennom hele livet. Han besøkte ham regelmessig, og broren på sin side skrev av Steiners Sjelekalender og andre verk.
ÅNDELIGE OPPLEVELSE
I sitt åttende år hadde Rudolf en åndelig opplevelse. Han satt alene inne på venteværelset på stasjonen da en kvinne plutselig synliggjorde seg for ham og ba om hans hjelp. Hun hadde ansiktstrekk som lignet moren. Til sine foreldre prøvde Rudolf å hinte om det han hadde sett, men de bare avviste ham som «en dum unge». Først senere fikk han vite at tanten hadde tatt livet sitt akkurat i det øyeblikket som hun viste seg for ham. Denne opplevelsen gjorde at han klarte å skille mellom det han opplevde i den åndelige verden og i den sanselige verden. Han fikk også en tydeligere tilgang til å se livskreftene og det som foregikk i det skjulte i naturens verden. I Min livsvei uttrykte Steiner det slik: «Ånd og natur stod den gang for min sjel i sin fulle motsetning. At «jeget» som selv er ånd, lever i en verden av ånder, var noe jeg umiddelbart kunne se, men naturen ville ikke inn i den åndsverdenen jeg opplevde.»
Å BYGGE EN BRO
I 1869 ble faren stasjonsmester i Neudörfl, en liten ungarsk landsby nær Wiener-Neustadt. Rudolf opplevde seg som en fremmed i barneflokken i landsbyen. Men på skolen fikk han snart sitte i hjelpelærerens private værelse ved siden av skolestuen. Der opp-daget han en geometribok som skulle gi ham en stor lykkeopplevelse. I Min livsvei skriver han: «Full av entusiasme kastet jeg meg over den (geometrien). I ukevis var min sjel fullstendig opplyst av trekanters, firkanters og mangekanters kongruens; jeg plaget mine tanker med spørsmålet om hvor parallelle linjer skjærer hverandre; den pytagoreiske læresetning trollbandt meg. At man kunne leve sjelelig i det å utvikle rent indre anskuende former, uten inntrykk fra de ytre sanser, ga meg den høyeste tilfredsstillelse. Her fant jeg trøst i den stemning jeg var havnet igjennom de ubesvarte spørsmål. Å kunne gripe noe bare i ånden, dette brakte meg en indre lykke. Jeg vet at det var gjennom geometrien at jeg først lærte lykken å kjenne.»
Geometrien var noe han også kunne snakke med andre om, noe han hadde lengtet etter. På skolen ble han introdusert for det kopernikanske verdensbildet. Selv om det var lenge siden middelalderen, levde mange fortsatt i den tro at jorden var verdens midtpunkt. Nå fikk han fremstilt et ytre verdensbilde som skolerte hans tankekraft, samtidig som dette stod i kontrast til hans nye indre liv. Hvordan skape en bro mellom disse? Her kom geometrien ham til hjelp.
FORUTSIGBAR OG VILKÅRLIG
Disse opplevelsene av å leve i to helt ulike verdener gjorde at Rudolf Steiner knyttet sterkt an til logikken og det forutsigbare. Men en hendelse hos en familie hvor han overnattet, skulle sette dette på prøve. Sønnen i huset ble sendt av gårde for å kjøpe rundstykker og fikk med seg penger til fem rundstykker. Da han kom tilbake, hadde han med seg seks rundstykker. Dette utfordret Rudolfs tenkning, han ble faktisk sjelelig opprørt. Det viste seg at bakeren ga ett ekstra rundstykke når man kjøpte fem. Dermed måtte han ta innover seg livets kompliserte virkelighet, at den består av forskjellige komponenter: forutsigbarhet og vilkårlighet. Disse to begrepene kan vi kjenne igjen i hans senere verk.
ATOMISTISK VERDENSBILDE
11 år gammel begynte Rudolf på realskole i Wiener Neustadt – Østerrikes nest største by. Han måtte da krysse grensen mellom Ungarn og Østerrike to ganger daglig. Til skolen tok han toget, og han gikk hjem fordi det ikke var togforbindelse på den tiden.
Under denne skoletiden oppdaget han som 14-åring en bok om det atomistiske verdensbildet som var skrevet av realskolens rektor. Han sparte penger, kjøpte boken og strevde med å lese den. I skolens årsberetning står det at Rudolf var meget interessert i atomenes virkninger, og at han ønsket at boken skulle gis til alle elevene på skolen. Videre står det at han skaffet seg meget avanserte lærebøker i matematikk og naturvitenskap. Slik ser vi at Rudolf Steiner helt fra unge år søkte å forstå naturvitenskapen til bunns, en vitenskap som var helt i sin begynnelse. Han opplevede nå at tenkningen i seg selv kunne bygge broen mellom de to verdener han levde i.
MØTET MED KANT
I en alder av 16 år fikk filosofien stor betydning. I et bokhandlervindu i Wiener-Neustadt så han Kants hovedverk: Kritikk av den rene fornuft. Det var særlig tittelen som pirret ham. Egentlig hadde han ikke tid til å lese boken, men han fant en løsning. Han hadde oppdaget at historielæreren i timene bare leste opp fra læreboken, et fag han selv var meget sterkt i, så han rev ut sidene i Kant og heftet dem inn mellom sidene i historieboken og kunne dermed studerte Kant i historietimen. Her møtte han spørsmål som forholdet mellom tenkningen og jeget.
INGENTING VILLE MAN HØRE
I et senere notat forteller Steiner om en klassekamerat som tok sitt eget liv. Han skrev da et brev til en lærer som sto ham nær, og fortalte hvordan han i sjelen sin kunne følge skolekameraten over på den andre siden. Læreren svarte ham usedvanlig vennlig, «men uten å si ett ord om det jeg hadde skrevet om skolekameraten som hadde dødd. Ingenting ville man høre om det». Denne hendelsen gjorde at han ble mer klar over det ubevisste og hvordan det lovmessige i den åndelige verden virker inn i mennesket.
FILOSOFISK LITTERATUR
5. juli 1879 avsluttet Rudolf Steiner sin realskoleartium med de beste karakterer, noe som kvalifiserte til et statlig stipendium som sønn av en jernbanemann. For å muliggjøre studiet på Wiens tekniske høyskole, var faren lovet en stilling nær Wien og familien flyttet til Inzersdorf hvor de bodde i tre år.
I tiden frem til studiestart henga Steiner seg lidenskapelig til filosofien. Under sitt første besøk i Wien, oppsøke han antikvariatene i gamlebyen for å kvitte seg med de gamle skolebøkene. For pengene kjøpte han filosofisk litteratur. Han skaffet seg Fichtes Vitenskapslære, Schelling, Hegel og flere kantianere. Hos filosofen Fichte ble han kjent med et nytt jeg-begrep, som Fichte beskriver slik: «Se på veggen der borte, og tenk på den som tenkte veggen!» Steiner ble dermed oppmerksom på jeget i tenkningen: Jeget eksisterer kun når det er virksomt.
I tiden som fulgte ser vi at Steiner begynner å gripe det som er det grunnleggende i antroposofien. Blant annet «det strebende menneske», noe som gjorde sterkt inntrykk på ham da han ble kjent med Goethes Faust: Å strebe etter viten, både den som er foranderlig og den av evig natur som ikke kan forandres. Det fikk ham til å nærme seg de to jeg-begreper: det «hverdagslige jeg» og det «rene jeg». Det «rene jeg» kan man ikke vite hva er, men hva det gjør; hvordan jeget må utvikle en evne til å synke inn i en annens jeg, uten å miste seg selv.
FØRSTE MÅNEKNUTE
Den første måneknuten i et menneske inntreffer når månen igjen krysser solens bane, noe som skjer 18 år, 7 måneder og 12 dager etter fødselen. I denne tiden er nettene viktige: Inspirasjoner kommer til en i søvnen. Månen representerer fortiden og solen ens høyere jeg. «Hvor er du på vei, og hva trenger du av korrektur?» er spørsmål som stilles til en fra den åndelige verden.
For Rudolf Steiner inntrer den første måneknute høsten 1879. Det er interessant å se hva som da skjer i hans liv, hvilke mennesker han møter og hvilke oppgaver det fører med seg. På den tekniske høyskolen i Wien blir han kjent med professor i litteraturhistorie Karl Julius Schröer. Schröer får en viktig rolle i den unge Steiners liv, som bl.a. fører til at han får oppgaven å samle Goethes naturvitenskapelige skrifter. Gjennom disse blir Steiner kjent med Goethes metamorfoselære som senere blir en viktig del av hans egen åndsvitenskapelige metode. Schröer sørger også for at han blir huslærer hos familien Specht.
Høsten 1879 blir Steiner også kjent med urtesamleren Felix Koguzki på toget til Wien. Koguzki dro ukentlig til apotek i Wien for å selge medisinske urter. Han hadde dyp innsikt når det gjaldt de bakenforliggende kreftene i naturen, bl.a. relatert til solen og månen. Endelig fikk Steiner noen han kunne snakke med om sine åndelige opplevelser! Felix beskrev sine innsikter på en enkel måte. Det var kanskje ikke så mye hva han sa, men hvordan han snakket, som gjorde inntrykk. Felix var også opptatt av mystikk og okkulte tegn som han introduserte overfor Steiner, som tok dem opp i seg. De ble viktige for ham senere i livet.
BLI DEN DU EGENTLIG ER
Navnet på den tredje som Rudolf Steiner møtte på denne tiden, har forblitt ukjent, og han kalles som regel for «mesteren». Gjennom Koguzki ble Steiner ledet til denne okkulte læreren. Mesteren påla Steiner å befatte seg med Fichtes Videnskapslære med forbindelse til meditative øvelser og okkult skuen. Han bidro også til at Steiner kom til klarhet om tidens dobbelte strøm; en oppad- og nedadgående dobbelstrøm og en fremadrettet og tilbakeskridende tidsstrøm. Dette ga ham en dypere forståelse for det uhyre komplekse i det menneskelige jegets natur, og han kunne etter hvert komme til opplevelsen av menneskets «høyere jeg». Mesteren ga ham følgende råd: «For å erobre materialismens «drage» må du komme inn under huden hans.» Og da de skiltes sa Mesteren: «Nå har jeg vist deg hvem du er! Gå hen og bli den du egentlig er.»
DET EVIGE I OSS
I et brev til vennen Josef Köck skriver Rudolf Steiner om opplevelsen han hadde natten mellom 10.-11. januar i 1881: « … jeg sov ikke et øyeblikk. Jeg hadde beskjeftiget meg med noen filosofiske problemer til klokken halv ett midnatt, da kastet jeg meg endelig på mitt leie: min bestrebelse i fjor var å utforske om det nå er sant det som Schelling sier: I oss alle bor det en skjult, vidunderlig evne til å trekke oss tilbake fra tidens omskiftelighet til vårt indre selv, som er avkledt alt det som er kommet til utenfra, og der betrakte det evige i oss i uforanderlighetens form. Jeg trodde og tror ennå at jeg helt klart har oppdaget denne indre evne hos meg selv – ant den har jeg jo allerede lenge –; hele den idealistiske filosofi står nå for meg i en vesentlig modifisert form; hva er en søvnløs natt mot slikt et funn!»
LITTERATUR
Rudolf Steiner: Min livsvei, Antropos forlag, 1991.
Martina Maria Sams: Rudolf Steiner: Kindheit und Jugend (1861-1884), Verlag am Goetheanum, 2018.
Kaj Skagen: Morgen ved midnatt, Den unge Rudolf Steiners liv og samtid, verk og horisont 1861 – 1902, Vidarforlaget 2015.
Hans Kolstad: Filosofiens gåter og antroposofiens bidrag til svar. Med et appendiks: Steiner, Felix Koguzki og møtet med mesteren. Antropos 2013.
Rudolf Steiners brev til Josef Köck 13.1.1881: GA 38, her i Harald Haakstads over-
settelse, Antroposofi i Norge, 3-2002
Elizabeth Wirsching er styremedlem i Antroposofisk selskap i Norge og redaktør av Antroposofi i Norge.