I snart 35 år har Anne Kirketerp arbeidet med kunsthåndverk og som håndarbeidslærer, og i 2009 tok hun doktorgraden i psykologi for å forske i hva håndens arbeid «gjør med oss». I den forbindelse etablerte hun fagfeltet «Craft-psykologi» for å øke respekten for håndverk og synliggjøre hva dette innebærer og betyr for det menneskelige velværet i oss.
Til kunsthistoriens store «visjonslitteratur» hører ikke bare store litterære verk, som Henrik Ibsens Peer Gynt, Goethes Faust eller Dantes Commedia Divina; enkelte av operalitteraturens største mesterverk må også regnes med. Mange operaelskere tar kanskje for lett på hva operaene handler om, og vet ikke hva de i enkelte tilfeller går glipp av.
Med utgivelsen av Rudolf Steiners Vitenskapen om det skjulte på norsk i 2024 har betegnelsen «verdenslitteratur» i betydningen «litteratur om verden» hos oss fått et nytt innhold som er av esoterisk art. Et esoterisk syn på mennesket og verden er gjort til en offentlig sak, tilgjengelig for alle som vil lese.
Rudolf Steiner fra foredragsrekken
«Eurytmi som synlig sang»
Dornach 1924
Det kan kanskje forundre oss, men av de nordiske landene utmerker Norge seg på flere mindre kjente områder. Hvis vi leter etter et svar på dette, kan vi feste lit til noe Rudolf Steiner gjorde oppmerksom på da han fordypet seg i det særpregede norske Draumkvedet. Han sier at kvadet er svært gammelt i sin opprinnelse, men at det har forandret seg opp igjennom historien.
Et av de store spørsmålene er hvordan vi kan forholde oss til Rudolf Steiner og hans verk i dag. En måte å nærme seg dette på, er å se hvordan Rudolf Steiner beskrev sitt forhold til J.W. Goethe, som levde cirka 100 år tidligere. For Steiner kunne ikke bare forholde seg til den fysisk døde Goethe. Like viktig for ham var å forholde seg til den levende Goethe som utviklet seg i den åndelige verden.
Den kjente tysk-amerikanske psykoanalytiker Erich Fromm skal ha sagt at ingen store ideer kan overleve med mindre de legemliggjøres i individer hvis liv er budskapet. Noe vi antakelig kan slå fast både når det gjelder Johann Wolfgang von Goethe (1749–1832) og Rudolf Steiner (1861–1925).
Soili tok den biodynamiske utdanningen i Järna 1980-1982. Fra 1983 arbeidet hun ved Nordisk Forskningsring for biologisk-dynamisk landbruk, der hun lærte kopperklorid krystallisasjonsmetoden under ledelse av Bo Petterson. Med hjelp av Magda Engquist kunne Soili fordype seg i stigbildemetoden. Her dukket navnet Lilly Kolisko opp for første gang. Hvem var Lilly Kolisko? Og hva besto hennes forskning i?
Boken utkom till hundraårsminnet av lantbrukskursen i Koberwitz, som Lilly Kolisko deltog i. Rudolf Steiner framhöll vid det tillfället att det vetenskapliga forskningsarbete som behövdes för lantbruket måste genomföras av henne.
Mange skriver og snakker om jordlivets slutt, om aktiv dødshjelp, selvmord og det å leve i sorg, men neste alltid omtales døden som noe endelig. Dette til tross for omfattende beskrivelser og også forskning på reinkarnasjon og det som kalles nær-døden-opplevelser. I den sammenheng vil jeg nevne en undersøkelse gjort av Anne Austad på Diakonhjemmet i Oslo.
Det skjedde noe radikalt for ca. 500 år siden. Vi var inne i renessansen, som så gikk videre inn i opplysningstiden og den industrielle revolusjonen, og dermed var grunnlaget lagt for det moderne samfunnet med dets mange gleder og store utfordringer.
Himmelfartshelgen ble Olsby behørig feiret! Det er 40 år siden småbruket ble kjøpt fra familien Godager. Kåre Godager hadde da drevet stedet i mange år som en pionergård for biodynamisk jordbruk. Her fantes både safteri og bakeri. Det var bier, sauer, høner og andre fugler, og to store felt med solbærbusker.
I avisen Vårt Land leser jeg ofte om Jesus, men sjelden om Kristus. Det samme gjelder for de fleste andre steder hvor kristendom er tema. Mange er opptatt av mennesket Jesus som et moralsk forbilde, men få er opptatt av den oppstandne Kristus som en åndelig realitet.