AV ARNE ØGAARD
«De har slaktet hverandre ned fordi de har båret kampen inn i et område hvor den ikke hører hjemme, fordi de ikke så den egentlige fienden.»
Dette uttalte Rudolf Steiner etter 1. verdenskrig. Når denne teksten skrives, forgår nedslaktning ikke bare i Ukraina, men i flere av verdens land. Mennesker ser fortsatt på hverandre som ytre fiender, men Rudolf Steiner minner oss om at det fra nå av gjelder å kjempe mot dragene vi møter i vårt indre.
Sitatet er hentet fra da Rudolf Steiners holdt flere foredrag for ca. 100 ungdommer i Stuttgart oktober 1922. I Tyskland foregikk et ungdomsopprør allerede på begynnelsen av 1900-tallet. Studenter og skoleelever opplevde at pensum var virkelighetsfjernt, og de anså de voksnes verden uten dypere mening. De unge forlot skoler og universiteter og gikk ut i naturen. De ble «Wandervögel» som lot håret gro og underholdt hverandre med sang og musikk. Noen ga avkall på arv og materielle goder.
Første verdenskrig satte en demper på denne ungdomsbevegelsen, men noen holdt det gående utover på 1920-tallet. Det var noen av disse som møtte Rudolf Steiner i Stuttgart. Foredragene er utgitt på norsk i boken «Ungdomskurset». Den er i dag utsolgt, men finnes på svensk og tysk (GA 217). Boken kan også leses digitalt på Nasjonalbibliotekets hjemmeside.
I denne artikkelen vil jeg fremheve noen hovedpunkter fra Ungdomskurset.
Oversatt av Arne Krohn Nilsen. Antropos forlag, 1994
EN STIVNET KULTUR
Rudolf Steiner innledet kurset med å påpeke at kulturen hadde stivnet i døde former. Former som ikke lenger kunne gi noe til de unge. Omgangsformene var styrt av konvensjoner, samtalene var fulle av fraser, og mange av arbeidsformene var ren rutine. Dette var det motsatte av hva de unge innerst inne ønsket. De hadde en lengsel etter noe mer levende og hjertelig. De trengte «å få fjernet skoddene» som den eldre generasjon hadde satt for «vinduene».
Sannhetsfølelse måtte settes som motvekt til frasen. Konvensjonen måtte erstattes med umiddelbare, hjertelige forhold, menneske og menneske imellom. Rutiner og alle former for automatiske handlinger måtte erstattes, slik at hver enkelt handling ble fylt med ånd.
De unge hadde vansker med begrepet «ånd», hva det betød, siden ordet ånd ble brukt i så mange sammenhenger. Steiner understreket derfor at begrepet «sannhet» var det vesentlige.
Steiner tok også et oppgjør med det å hele tiden skulle ta et standpunkt. Et standpunkt betyr å «stå stille». Men et moderne menneske må være bevegelig og undersøkende i sin tenkning. Det må kunne se en sak fra stadig nye sider. Spesielt gjelder dette i forhold til naturen som ikke er en mekanisk innretning, men på mange måter er kunstnerisk i sin virksomhet.
TOMHETSFØLELSENS NØDVENDIGHET
«Vi kommer bare videre når vi gjør oss klart det tragiske ved verdenshendelsene i vår tid: at vi egentlig står overfor et intet, noe vi nødvendigvis måtte møte i jordutviklingen, for at den menneskelige frihet skulle bli mulig. Overfor dette intet trenger vi oppvekkelse gjennom ånden.»
Men ånd er noe mer enn intellektet. «Skolen må bli liv, ikke viten; ikke ferdighet, men kunst, livfulle handlinger, vekkende dåd, nå da menneskene gjennom verdensutviklingen er falt i en søvn som er fylt med intellektualistiske drømmer. Allerede under vanlig drøm hender det at man blir stormannsgal. Men disse drømmene er ingenting sammenlignet med den intellektualistiske drømmen.»
Et eksempel på en intellektualistisk drøm, er den hovmodige holdningen at moderne vitenskap har tilegnet seg så godt som alt som er av vesentlig viten. Et annet eksempel er en korttenkthet som har fått oss til å tro at vi kan forsyne oss ubegrenset av jordens ressurser. Intellektet danner lett forestillinger, men i den grad disse fjerner seg fra virkeligheten, blir fremstillingen fort som død. Det Steiner kaller «ånd» er det motsatte: «Ånden må gjennomtrenge oss som noe levende. … Det dreier seg ikke om å tale om ånden, men å tale ut fra ånden.»
I boken Frihetens filosofi beskriver Rudolf Steiner moralsk fantasi og moralsk intuisjon som en evne vi kan utvikle til å gjøre det rette i hver enkelt situasjon. Dette kan kalles å stå i åndelig forbindelse.
«Den menneskelige etikks fremtid avhenger helt av at den moralske intuisjons kraft blir sterkere for hver dag. […] I det vi stadig bringer det enkelte menneskelige individ til å bli seg bevisst hva det er som kan spire frem i dets sjel av moralske intuisjoner.»
DET SOSIALE SAMSPILLET
«Når man går gjennom livet og møter enkeltmennesker, må man ha et åpent hjerte, et åpent sinn for disse enkelte mennesker. Man må så å si overfor hvert enkelt menneske være i stand til å utvikle en helt ny medfølelse. Bare da er man rettferdig overfor mennesket, når man i hver enkelt ser et nytt menneske.»
Men det er ikke nok med god vilje. Skal vi klare slike utfordringer, må vi utvikle nye evner i oss selv, og Rudolf Steiners metode innebærer en intensivering av tenkningen. Dette arbeidet betyr at vi bruker viljen til å heve tenkningen på et høyere nivå. Steiner bruker begreper som ren tenkning, levende tenkning og aktiv tenkning. Det er en indre skoleringvei hvor du blir herre over tanke, følelse og vilje. I denne prosessen gjelder det også å gjenfinne fantasikraften, den som lever i barnet i deg, men som lett forsvinner i oppveksten. Spesielt skjer dette hvis skoleundervisningen er tørr og livløs. Vi må derfor gjøre alt for å ta vare på det barnlige og fantasifulle, det levende i mennesket. «Det er hjerteskjærende når et barn oppdras slik at det skal definere et begrep og så skal beholde denne definisjon. Det er virkelig som om man ville snøre dets lemmer fast i et apparat.»
«Tenkningen er den eneste kraft som ut fra mennesket kan bringe sammenheng mellom menneskesjelen og det guddommelig åndelige verdensinnhold. I frihet må vi utvikle den indre impuls til å bringe aktivitet inn i tenkningen og hjerte må være med, vi behøver den modige vilje.»
VI ER IKKE EN TILFELDIGHET
Ut fra Rudolf Steiners perspektiv er det helt avgjørende at vi ikke betrakter fødselen som en tilfeldig hendelse hvor barnet kun er et produkt av arv og miljø. Vi må våge tanken på at barnet kan ha noe med seg fra et tidligere liv.
«Har vi bevissthet om det, da avslører barnet fra første åndedrett hva som åpenbarer seg ut fra den åndelige verden. Da kommer noe til syne fra dag til dag, fra uke til uke, fra år til år. Ser vi på barnet på den måten, blir det en gåte som åpner seg for oss på en ganske annen måte enn hvis man mener at vi bare står overfor en utvikling av et vesen som har tatt sin begynnelse med fødselen og som utvikler seg med utgangspunkt i kimen, slik man i dag sier.»
«Vi må møte mennesket på en slik måte at vi opplever det som en vandrende verdensgåte. Da vil vi overfor et hvert menneske lære å utvikle de følelser som henter tilliten frem av det dypeste i vår sjel. Tillit helt konkret, individuelt utformet tillit er det som har vanskeligst for å kjempe seg frem av menneskesjelen. Men uten en pedagogikk – en kulturpedagogikk – orientert i retning av tillit, kommer den menneskelige sivilisasjon ikke videre.»
«På den ene siden sitter mennesket som vokser seg inn i bevissthetssjelens tidsalder, fast i sine abstrakte uttenkte ideer. På den andre siden lever, utenom hodet, begjæret efter å oppleve mer enn hodet kan oppleve». Denne spaltningen kan motvirkes med en kunstnerisk undervisning.
I disse foredragene beskriver Steiner mye av grunnlaget for steinerpedagogikken, og at dens mål er å skape frie, bevegelige og kreative mennesker. Men «det viktigste er at vi skaper undervisning som gjør det mulig for menneskene å leve med hverandre».
Et annet hovedmål er at «oppdragelsen igjen må stille menneskene på føttene og lede dem slik at de igjen kan kjenne hjertet slå når de tenker over noe, ikke bare sørge for at de får noe for sin viten.»
MIKAEL OG DRAGEN
«Når vi fyller vår sjel med hva vår tenkning er blitt gjennom naturen, vil det som i dag er det sterkeste fremtredende ved vår sivilisasjon, åpenbare seg for oss i bildet av dragen som sluker mennesket.» Den materialistiske virkelighetsoppfatningen har oppstått «fordi dragen trenger inn selv i den fjerneste avkrok, selv om man ikke er klar over det, og lammer hjertekreftene.»
«Dragen må beseires. Men den kan ikke beseires på annen måte enn ved at vi blir var hvordan også Mikael, St. Georg kommer utenfra. Og denne Mikael, denne St. Georg som kommer utenfra, som er i stand til å beseire dragen, er ikke annet enn virkelig åndserkjennelse …»
«Det er det vi fremfor alt må oppnå, hvis vi vil bli riktige ledere for ungdommen. For Mikael trenger på en måte en vogn for å komme inn i vår sivilisasjon. Og denne vogn viser seg for den virkelige oppdrager som det som åpenbarer seg i det unge, vordende mennesket, ja også hos barnet. Der arbeider ennå en kraft som stammer fra det førjordiske liv. … Oppdrar vi på riktig måte. Bereder vi vognen for Mikael, slik at han kommer inn i vår sivilisasjon.»
«Det er den egentlige grunnimpulsen i all pedagogikk. Vi må ikke betrakte denne oppdragelseskunst, som noe vi kan studere oss til. Vi må se på den som noe vi slutter forbund med, hvis ankomst vi hilser, som ikke kommer til oss i form av døde tanker og begreper, men som et levende vesen vi tilbyr våre tjenester, hvis menneskeheten skal finne veien til videre utvikling.»
«For mennesket er til for å gjøre ånden til innhold i verden, den ånd som ikke ville være der uten mennesket.»
«For å beseire dragen trengs de krefter som, når de utvikles riktig, bringer fred på jorden.»
«Først når dragen ikke lenger stilles frem, men når man ut fra Mikaels kraft kan finne det som utsletter den, vil en ekte ungdomsbevegelse kunne oppnå sitt mål. Det vil igjen vise seg ved at vi har noe å si hverandre. For i sannhet får oppdrageren, hvis han er et helt menneske, likeså meget fra barnet som han gir barnet. Den som ikke kan lære av hva barnet bringer med seg som budskap fra den åndelige verden, kan heller ikke gi barnet noen kunnskap om jordlivets hemmeligheter. Bare når barnet blir vår oppdrager, idet det bringer bud med fra den åndelige verden, vil det finne seg beredt til å oppta det budskap vi møter det med fra jordlivet.»
Arne Øgaard er steinerskolelærer, skribent, forfatter og redaktør for bladet Pengevirke.
Artikkelen har stått i Mennesket 2022.