AV SISSEL JENSETH
Høsten 2022 hadde filmen «Hilma» premiere på kino. Den viser møtet mellom Hilma af Klint og Rudolf Steiner under hans forelesninger i Stockholm 1908. Etter det skriver Hilma til ham for å be ham komme for å se bildene hun arbeider med.
Hilma af Klint er født i 1862, året etter Rudolf Steiner. I filmen spilles hun av Tora Hallström og Lena Olin, datter og mor. Tom Wlaschiha fremstiller Rudolf Steiner, og han dukker opp cirka 60 minutter inn i dokumentaren. Regissør er Lasse Hallström. Filmen kan ses på Viaplay.
HILMAS ARV
Hilma dør kort tid etter en ulykke i 1944, et fall fra en trikk. Hun etterlater seg en arv på 1200 bilder og 25 000 sider håndskrevne og dekorerte notatbøker til nevøen Erik af Klint. Testamentet slår fast at tempelmaleriene må bevares samlet og skal ikke vises offentligheten før 20 år er gått.
25 år senere tar nevøen kontakt med Moderna Museet i Stockholm og tilbyr dem samlingen, men de takker nei. Han kontakter da Arne Klingborg ved Rudolf Steinerseminaret i Järna, som tar imot samlingen med takk! Stiftelsen Hilma af Klints Verk blir opprettet og ledes av kunsthistorikeren Åke Fant, som også er tilknyttet Universitetet i Stocholm.
Fant skriver en internasjonal kunstartikkel om Hilma af Klint, som fanges opp av museumskonservator Korad Oberhuber som holder på med utstillingen «The Spiritual in Art: Abstract». Det fører til at noen av Hilmas bilder vises sammen med Kandinsky, Malevich og Mondrian i Los Angeles County museum i 1986. Åke Fant gir også ut Hilma af Klint : Ockult målarinna och abstrakt pionjär i 1989. Boken er nå kommet i ny utgave med en ny tidslinje og et nytt forord.
Men det er først i 2013 at Hilma for alvor skal bli kjent for det store publikumet. Det skjer i forbindelse med utstillingen «Hilma af Klint – Abstrakt pionjär» på Moderna Museet i Stockholm. Bortimot 200 verk er med, og vandreutstillingen vises rundt i de største europeiske museene for samtidskunst, også på Henie Onstad Kunstsenter i Bærum i 2016.
RUDOLF STEINER I STOCKHOLM
Anne Weise, medarbeider i Rudolf Steiner-arkivet i Dornach, har vært opptatt av Hilma af Klint siden hun så vandreutstillingen i Berlin og «Hilma af Klint: Paintings for the Future» i Goggenheim-museet i New York i 2018. I et intervju i Das Goetheanum 26. mai i år påpeker Weise at Hilma af Klint er en av de mest kjente antroposofer i verden i dag, samtidig som hennes forhold til Rudolf Steiner og antroposofien er mistenkeliggjort og reduseres. Weise har derfor søkt i Rudolf Steiner-arkivet samt i Hilmas notatbøker og brever for å finne ledetråder som kan fortelle henne mer om denne forbindelsen.
Allerede 1904 ble Hilma af Klint medlem av Teosofisk Samfunn. Hun deltok på gruppemøter og var dypt involvert. Rudolf Steiner var på den tiden leder for den tyske seksjonen av Teosofisk Samfunn, og han kom til Sverige første gang 30. mars 1908. Hilma var til stede på alle foredragene hans. Etter det første medlemsforedraget om rosenkreutzerne, henvendte hun seg til ham og spurte: «Er arbeidet mitt påvirket av rosenkreuzere?» og «kan jeg være i kontakt med rosenkreuzere?» Dette har hun notert ned. De andre foredragene handlet om Goethes esoteriske svar på verdensgåtene, «Der Ring des Nibelungen», det sosiale spørsmålet og teosofien, og Golgatas mysterium.
TEMPELVERKET
Bare fire uker etter Steiner forlot Stockholm, fullførte Hilma tempelverket. Hun skrev da et brev til ham og ba ham komme og se bildene. Brevet er ikke bevart, men i et oppfølgingsbrev insisterer hun fordi maleriene er for store til å fraktes til ham. Hun skriver på engelsk og ønsker at han kommer til Stockholm på vei fra Oslo til Berlin. Steiner svarer, også han på engelsk; at hun har sin egen åndelige lærer, og så lenge hun stoler på denne, trenger hun ikke ham. Men hvis hun trenger okkulte råd, vil han være der for henne.
Samme år blir Hilmas mor blind, og som den enslige i familien får Hilma ansvaret for moren. Hun må bytte bolig og har ikke lengre atelieret i Stockholm. Det kan være noe av grunnen til at hun for en periode slutter å male. Det er uklart når Steiner kom og så bildene hennes, men vi vet at han gjorde det, sier Anne Weise i Das Goetheanum. Trolig skjedde det i forbindelse med foredragsturnéen i Stockholm 1910.
HILMA I STOCKHOLMSGRUPPEN
I 1924 ble Hilma af Klint bedt om å holde et foredrag i Stockholmsgruppen av Antroposofisk Selskap. Hun sa da følgende om tempelbildene: «Dette arbeidet behøver en gang i framtiden beskyttelse av Antroposofisk Selskap. […] Utførelsen av arbeidet begynte noen år før Dr. Steiner første gang kom til Sverige, og da jeg hørte tale om ham, ble det umiddelbart klart for meg at det var han som skulle bekrefte det jeg hadde oppfattet. Under veiledning av en, eller kanskje flere intelligenser, er verket utført i en rekke, til dels små, dels veldig store malte bilder. Dette logisk konstruerte verket inneholder en forklaring på menneskehetens utvikling over store tidsperioder. To grunner finnes for at jeg ønsker å interessere det antroposofiske selskapet i dette arbeidet, nemlig min absolutte tro på inspirasjonens ekthet, og Dr. Steiners bekreftelse på dette da han for 14-15 år siden så de to første seriene som var fullført, og som han forklarte detaljert.»
MANGE OPPHOLD I GOETHEANUM
Like etter morens død reiste Hilma til Goetheanum sammen med Thomasine Andersson. Hun hadde vært morens pleier og kunne tysk. Den første reisen skjedde i oktober 1920. Året 1921-22 var de der fra september til mai. I 1924 i fem måneder; i 1925 i to måneder på våren og én på høsten; i 1927 i to måneder, og siste gang i 1930 én måned.
I Dornach var Hilma til stede i oktober 1920, og hun deltok på høyskolekurset i forbindelse med åpningen av det første Goetheanum. Hun var der også da Goetheanum brant i 1922/23, og hun meldte seg straks inn i Den frie høyskole for åndsvitenskap da den ble opprettet i 1924. I 1925 kom hun bare dager etter Rudolf Steiners død.
I 1928 deltok Hilma på en verdenskonferanse i London om antroposofi, organisert av Daniel Dunlop. I programmet står det: «Frøken af Klint viser sine studier av rosenkreuzer-symbolikk.» Hun viste noen av de store maleriene og holdt et foredrag.
Da hun kom til Dornach i 1930, ble hun frustrert over situasjonen. I notatboken skriver hun om de mange konfliktene og at mørke krefter hviler over selskapet for øyeblikket. Men hun forble medlem av selskapet og høyskolen livet ut.
DE ER VERDIFULLE!
I Das Goetheanum sier Anne Weise at det var først i 1932 at Hilma af Klint bestemte at maleriene skulle skjules i 20 år etter hennes død. Et «x» foran i notatbøkene indikerer dette. Det finnes ingen bevis for at Rudolf Steiner foreslo dette, eller at han snakket negativt om bildene. Det vi vet er at hun en gang i 1924 i Goetheanum spør Steiner: «Hva skal skje med maleriene mine? Bør jeg brenne dem? Er de verdt noe?» Steiner svarte da at det ville være synd å ødelegge dem, og at maleriene var verdifulle!
VÅTT-I-VÅTT
I Goetheanum tok Hilma del i forelesninger om Goethes fargeteori, og hun malte vått-i-vått-akvareller. Fra 1919 til 1920 observerte hun planter daglig, tegnet dem, og i dyp konsentrasjon med maling og meditasjon oppfattet hun ‘Richtlinien’ (retningslinjer) – en slags plantens essens – parallelt til Goethes urplante. I notatbøkene skrev hun også om andre antroposofiske kunstnere som bodde og arbeidet i Dornach.
Agnes Nobel Waldenström henviser i boken Hverdagens alkymi: om antroposofi og enheten mellom kunst, vitenskap og religion (2022) til Åke Fant som påpekte at Hilmas malerier etter juni 1922 er helt annerledes enn tidligere arbeider: «Hun arbeidet nå fullstendig i antroposofisk ånd; tegningene savnes og i stedet oppstår formen av fargen på en måte som er helt særegen for Rudolf Steiner og hans elever. Man må forutsette at Hilma af Klint gjennom sine besøk i Dornach i oktober 1920 og vinteren 1921-1922 fikk mulighet til personlig å ta del i Rudolf Steiners synspunkter om maleriet. Borte er de sterkt intellektuelle uttenkte geometriske formene. I stedet møter vi i hennes maleri et mer integrert helhetssyn på motivet. Hun gestalter impresjoner som stiger opp i hennes bevissthet gjennom å betrakte naturen.»
TEMPEL – EN SPIRAL
Dokumentarfilmen «Hilma» avslutter med at vi ser den aldrende Hilma vise illustrasjoner av tempelet hun vil bygge på øya Ven til sin nevø Erik af Klint. Hun sier: «På denne måten kan du gå i sirkel og oppleve alle de store, som henger samlet. De må henge samlet! På den måten går du aldri tilbake. Du bare fortsetter. Det er lik et spiralformet tempel, som strekker seg mot himmelen.»
Tempelet fikk hun ikke realisert, men da Guggenheim i 2018 viste utstillingen «Hilma af Klint: Paintings for the Future», gikk ønsket i oppfyllelse. Tempelverket ble vist samlet; 193 bilder i en spiralbevegelse. Det skulle bli museets største publikumssuksess noensinne med 600 000 besøkende.
Den spektakulære Guggenheimbygningen har hentet sine visjoner fra teosofien. Hilla von Rebay, museets første direktør for den abstrakte malerisamlingen, var medlem av Teosofisk samfunn og deltok i yngre år på Steiners forlesninger i Strasburg. Hun ønsket en bygning som var viet den åndelige kunsten; «et galleri som fører deg rundt og rundt og opp til himmelen». De første skissene ble laget av arkitekt Frank Lloyd Wright allerede i 1943, men først i 1959 kunne den banebrytende kunstbygningen innvies.
FORBLE ANTROPOSOF
Året før sin død, 3. september 1943, skrev Hilma til sin venninne Tyra Kleen: «Min verdensanskuelse er antroposofisk. Arbeidet er utført intuitivt og anerkjent av doktor Rudolf Steiner som så den første serien og som mente at de burde beholdes og brukes en gang i Norden og er verdt å beskytte i sin helhet. Jeg tror at vi mennesker mange ganger er blitt født til jordeliv og fortsatt vil bli det. Min oppfatning av arbeidet er at det skal være en helhet for seg selv og ikke blandes sammen med andre.»
KILDER:
Agnes Nobel Waldenström: Vardagslivets alkemi. Om antroposofi och enheten mellan konst, vetenskap och religion, Carlsson Bokförlag, 2022
Das Goetheanum 26.05.2023, Anne Weise og Charles Cross: Hilma af Klint’s Relationship with Anthroposophy