Årstidenes innflytelse på utviklingen av menneskets jeg-krefter
AV LARS THOR SMITH
I moderne astronomi ses Jordkloden kun som et lite støvfnugg i universet som består av millioner av galakser. Disse galaksene inneholder igjen milliarder av stjerner. Hvilken betydning kan vår lille Jord ha i denne sammenheng?
En åndelig opplevelse av vår eksistens gir en helt annen oppfatning av vår tilværelse. Den plasserer Jorden som det første i verdensbildet, der vår planet inngår som den nedre delen av et hierarki av åndelige vesener, som manifesterer seg i de enkelte planetene i vårt solsystem. Jorden blir så å si oppfattet som sentrum og kilde til selve skapelsen, og menneskets tilblivelse er et under og gjenstand for en udelt interesse til de øvre åndelige verdener. En slik tankegang kalles et geosentrisk verdensbilde, og astronomen Tycho Brahe og Grundtvig var blant andre tilhengere av et slikt system.
I form av antroposofien har Rudolf Steiner formidlet disse tankene i en moderne form. Tar man konsekvensen av disse tankene til Steiner, kan man komme frem til at Jorden virkelig kan oppfattes som selve planeten, der menneskets jeg har mulighet til å utvikle seg. Antroposofien oppfatter det menneskelige «jeg» som det yngste av menneskets essensielle deler, av Steiner kalt vesensledd. Det betyr at vår fysiske kropp, våre livskrefter og vårt sjeleliv ble initiert og utviklet under andre planetariske tilstander (som antroposofisk kalles Gamle Saturn, Gamle Sol og Gamle Måne), men det var først på Jorden at det var mulig å utvikle jeget.
Denne muligheten har også å gjøre med den astronomi som Jorden er bygget opp av. Det betyr at de astronomiske forholdene som Jorden er underlagt, har en sammenheng med de egenskaper planeten har til å utvikle jeget! Et av disse er fenomenet årstidene.
Hva er den astronomiske forutsetningen for at mennesker skal oppleve årstidene? Det er Jordklodens helning på sin nord-sør-akse i forbindelse med dens rotasjon rundt solen.
JORDKLODENS HELNING OG ÅRSTIDENE
Ifølge astronomen Johannes Keplers første lov om himmellegemers bevegelse går ikke planetene i sirkler, men derimot i ellipser. Dette betyr for eksempel at en planet i sin bane rundt solen ikke alltid er i samme avstand fra solen under sitt kretsløp, men at den på et tidspunkt er i perihel, den nærmeste avstanden til solen – og i aphelium, som den fjerneste avstanden. For Jorden innebærer dette omtrent 147 millioner kilometer i perihel og 152 millioner kilometer i aphelium.
Jordklodens helning og rotasjon rundt solen betyr at årstider forekommer der hvor Jordens helning har en faktisk innflytelse, nemlig innenfor visse grader av den sørlige og nordlige halvkule. Ved polene og rundt ekvator er det ingen årstider. På det tidligere Munch-museet på Tøyen i Oslo fantes det en modell av jordens bane rundt solen, og ved å studere slike modeller kan man innse at jordens bane og helning er koordinert på en slik måte at helningen, spesielt ved «ytterposisjonene», altså sommer og vinter, bevirker at jordens halvkuler ikke står vinkelrett på solen og derfor bestråles ulikt. Ved jevndøgn vender halvkulene likt mot solen, slik at dag og natt er omtrent like lange.
Men hvilken innflytelse skulle en slik helning ha på menneskets jeg-krefter?
HVA ER ÅRSTIDER?
For naturvitenskapen er årstidene først og fremst knyttet til solbanens deklinasjon, dvs. dens vinkelakse i forhold til horisonten – som deretter «trekker plantedekket etter seg» om våren og sommeren.
Fra et slikt synspunkt er årstidene utelukkende et spørsmål om endringer i temperatur og meteorologiske forhold. Det blir kaldere på jorden om høsten og vinteren, været endrer seg, og trykkforholdene kan også øke. Men bortsett fra den psykologiske innflytelsen disse endringene kan ha på mennesker, har mennesket ifølge naturvitenskapen ingen direkte forbindelse med årstidene.
ANTROPOSOFIENS BESKRIVELSE AV ÅRSTIDENE
For Rudolf Steiner var Jorden et levende, åndende vesen, som han igjen knyttet til et konkret «jordisk åndedrett», ikke fysiologisk åndedrett, men av sjelelig-åndelig kvalitet. Steiners hypotese var at Jordkloden innåndet og utåndet sin sjel, og at høst og vinter på Jordens halvkuler tilsvarte innåndingen, mens vår-sommer var utåndingen. Ifølge Steiner er årstidene som utfolder seg på den nordlige og sørlige halvkule derfor et resultat av denne «kosmiske åndedrettprosessen».
Det kan være vanskelig å dokumentere den nevnte hypotesen til Rudolf Steiner; likevel, søker du nøye nok, vil du finne at den kan gjenfinnes i idéhistorien, hos Platon, Aristoteles, Leonardo da Vinci, Goethe – og i moderne tid James Lovelock, han som på 1970-tallet ble verdensberømt for sin Gaia-teori som betrakter Jordkloden som et levende økosystem.
SJELEKALENDER
Skjer årstidene kun utenfor oss, uten at menneskene selv er involvert?
Rudolf Steiner har skapt et verk han kaller den Sjelens liv i årsløpet. Antroposofisk sjelekalender. I bunn og grunn er det en åndelig tolkning av årets 52 uker. Her spiller årstidenes skifte en avgjørende rolle. Viktig i denne sammenhengen er at man kan kalle Sjelekalenderen en almanakk over jegets tilblivelse i løpet av årets gang.
Hva innebærer det? Det handler om menneskets indre liv, dets følelser, sansning og åndelige erkjennelser, kan knyttes til årstidene i denne kalenderen. I ukeversene i Sjelekalenderen finner vi en oppfatning av jeget som avviker ganske betydelig fra den som gjelder for naturvitenskapen på mange psykologiske/psykiatriske områder, og som adskiller seg fra ulike sosiologiske måter å iaktta mennesket på. Ofte representerer de vitenskapelige synsvinklene en statisk jeg-oppfatning, der jegets oppfatning av seg selv utgår fra ens identitet bestemt gjennom arv og miljø. Denne jeg-oppfatningen forventer man i stor grad skal forbli den samme gjennom hele livet.
I stedet for en slik statisk jeg-oppfatning, finner vi en dynamisk jeg-oppfatning i de enkelte versene i Sjelekalenderen, uten at vi her kan gå mer i detalj om denne sammenhengen. Men vi kan si at ifølge Sjelekalenderen bestemmes årstidene av en helt spesiell rytme, som gjør det mulig for mennesker å utvikle en større grad av «selvbevissthet» i løpet av den mørke årstiden – høst og vinter – og at det i større grad lever i en «naturbevissthet» under den lyse årstiden – vår og sommer. Under naturbevisstheten lever vi nærmere naturens ytre prosesser og sykluser; i kraft av vårt sanseapparat blir vi «en del av naturen». Mens vi om høsten og vinteren gradvis blir mer «innadvendt» med selvbevisstheten og lever uten den sterke ytre bevisstheten om naturen.
De «naturlige prosesser» gjennom vår og sommer inngår som en del av dannelsen av jeget, akkurat som «innadventheten» høst og vinter er noe jeget kan følge med inn i. «Jeget» i disse sjeleversene oppfattes som noe dynamisk som utfolder seg og kan bli ett med hele verden (om våren og sommeren), så vel som det kan trekke seg sammen til sitt eget sentrum (om høsten og vinteren). Det er interessant at denne syklusen i den norrøne sagnverdenen gjenspeiles i bildet av skipet Skíðblaðnir, som kan brettes sammen for å få plass i Frøys pung, og samtidig foldes ut og romme alle gudene. Det faktum at jeget utgjør et slikt dynamisk vesen, muliggjør en dypere oppfatning av mennesket, hvor en forbindelse til den ytre verden oppstår.
MEDITASJONSØVELSE FRA HELSEPEDAGOGIKKEN
I Rudolf Steiners helsepedagogiske kurs gir han en «Punkt og omkrets»-øvelse til personer som arbeider med mennesker funksjonsforstyrrelser. Øvelsen innebærer at før man legger seg, forbinder man seg med tanken: «Gud er i meg.» Slik Gud kan finnes som en indre kjerne i det enkelte menneske.
Den andre delen av øvelsen består i om morgenen å nære tanken: «Jeg er i Gud.» Det er den andre delen av Gudsopplevelsen. Omgivelsene er en like stor og vesentlig del av guddommen – og av mennesket selv! Det som vi møter gjennom andre mennesker, utgjør tilsvarende del av guddommen som den guddommelige gnisten vi finner i oss selv.
Dermed ser vi at den rene «punktformede» oppfatningen av Selvet er en ufullkommen oppfatning. For Selvet – den guddommelige gnisten – finnes ikke bare i den indre verden; vi finner det også i periferien ute i verden blant andre mennesker.
Også i astrologien finner vi denne «doble» oppfatningen av Selvet. Kjernen i mennesket er angitt som et solsymbol, en sirkel med et sentrum i. Dette er et gammelt symbol, som også inngår for eksempel i helleristninger.
«VI’ET» – ET INNVIELSESSTED
Har den ovennevnte oppfatningen av årstidene knyttet til vår jeg-utvikling, også spilt en rolle i de gamle vikingenes gudetro og innvielsesritualer?
Ser man på opprinnelsen til ordet «vikinger», som betegner en rekke folkeslag i yngre jernalder, folk som dro på erobringstokt, især i Østersjøområdet, til De britiske øyer og gjennom Russland til Svartehavet, så mener man at ordet kan stamme fra det norske «vik», en innseiling av et slag, et innløp, en slags liten bukt.
Men vi’et i ordet vi-kinger betegner også en gammel kunnskap eller visdom, som de før-kristne folkenes innviede i de nordiske områdene, der tilbedelsen av guden Tor fant sted, var i besittelse av. Tor ble ansett som «jegets gud», hvis aktivitet avtegnet seg i blodets puls. Uttrykket «vi» kommer fra det norrøne vé eller vigja, som er beslektet med det tyske «weihen», en substantivering av et adjektiv for «hellig».
Et «vi» er ifølge ordboken «et frittliggende sted som i den gamle norrøne religion ble benyttet som helligdom og offersted». Vi kjenner lignende ord som inngår i «inn-vielse», «å være viet til» og «å vie seg til noe».
JELLINGSTEINENE
La oss ta en teknisk titt på helningen til jordens nord-sør-akse! Den er omtrent 23,5 grader når planeten roterer rundt solen. Helningen til jordaksen varierer mellom 22,1 og 24,5 grader, og den endres med en periodisitet på omtrent 41 000 år. Er det noe spesielt knyttet til denne graden på 23,5 grader? Er dette en vinkel som har en spesiell betydning?
Da arkeologen og byplanleggeren Ejnar Dyggve (1887–1961) fra Nationalmuseet i København på 1940-tallet skulle undersøke vikingstedene i Jelling nær Vejle, la han frem «teorien om at steinene opprinnelig hadde dannet en trekantet V; det vil si et hellig sted hvor rituelle handlinger ble utført i vikingtidens førkristne religion. Dette hellige stedet skulle avsluttes i den brede enden av Nordhaugen.»
Jellingsteinene kalles gjerne Danmarks dåpsattest og et «steinskip» hvor man antar at vikinghøvdingene ble gravlagt, noe som er basert på plasseringen av de forskjellige steinblokkene. Kirker ble senere gjerne bygget på slike steinskip. Dette er bakgrunnen for at man snakker om «kirkeskipet», og plasserer et skip i den delen av kirken.
Den danske ingeniøren Holger Mellerup (1924–1991) har i sin geniale bok om Jellingstenen, gjennom nitidige kunstneriske studier av Jellingsteinen, kombinert med blant annet Ejnar Dyggves arkeologiske forskning på nettopp «vi», fastslått at «vi» – innvielsesstedene som vikingene brukte – var utformet med en spesifikk vinkel på 23,27 grader, og at denne vinkelen også er lagt til grunn i utformingen av Jellingsteinen. Mellerup mente at denne helningsgraden hadde magiske egenskaper og gjorde det mulig å innvie mennesker til en fødsel av jeg-kraften i deres indre.
De innviede blant vikingene visste at hemmeligheten bak Tors aktivitet som Jegets engel, var knyttet til noe helt spesifikt, nemlig til en helningsgrad som gjorde det mulig for Jordkloden å bli et sted for innstrømning av de krefter som ikke var utviklet i de tidligere planetariske tilstandene av Jorden
Denne helningsgraden er gjennomsnittlig 23,5 grader, og som vi har sett er dette forutsetningen for at vi i de tempererte områdene skal kunne oppleve årstidene! Jordens helningsgrad er en jeg-skapende faktor. De 23,5 gradene er dermed det mystiske tall-forholdet som er knyttet til jeg-innstrømningen.
ÅRSTIDENE – EN VEI TIL KRISTUS
Årstidene er derfor forutsetningen for den faktiske jeg-opplevelsen på Jorden. Hvis årstidene ikke eksisterte, ville heller ikke mennesket på Jorden være i stand til å utvikle en jeg-opplevelse i samme grad.
Det handler om en dynamisk jeg-opplevelse, det høyere jeg, nært knyttet til Kristus som Jordens ånd. Da Friedrich Rittelmeyer, lederen av det nyopprettede Kristensamfunnet spurte Rudolf Steiner hvordan det er mulig å oppnå en mer bevisst forbindelse med Kristus, svarte Steiner: «Gjennom en inderlig opplevelse av årstidene!»
Årets løp, i kjernen av sin totale syklus, er et uttrykk for intet mindre enn noe som er mer enn summen av alle årstidene til sammen: Ett vesen, Kristus som Jordklodens ånd.
«JEGET» TENKT AV FORMENS ÅNDER
Mange mennesker er i dag i stand til å tenke og oppleve sitt eget «jeg». Men hvor kommer dette «jeg» egentlig fra? En slik forståelse kan påvirke oss virkelig dypt, ved å erkjenne at mennesket ikke selv skaper dette «jeg», men at det er en gave fra gudene, fra «Elohim», fra Formens eller Exusiai-åndene, som Bibelen omtaler som skaperguder. De har så å si ofret sitt eget «jeg» slik at mennesket kunne få sitt. Selve offerhandlingen som Exusiai utfører, består i at vårt jeg blir tenkt av dem.
Rudolf Steiner sier om aktiviteten til disse åndene: «Når vi tenker i jordelivet, er våre egne tanker nesten ingenting. De er skyggefulle, flyktige og uten reell substans. Men når et vesen av Exusiai-hierarki tenker, tenker det oss. Vårt selv er tanke. Og det eksisterer – det er vesen – som tanke i et vesen av Exusiai-ordenen.
Når vi sier «jeg» til oss selv her på jorden, hva er det egentlig vi retter oppmerksomheten vår mot? Ja, dette jeg: når vi uttaler ordet «jeg», ser vi tilbake på dette jeg og betegner det med ordet. Vi retter vår bevissthet mot det og gir det uttrykk i ordet. Men for et vesen av Exusias hierarki er dette jeg ikke bare et ord eller en idé. Med det er vårt jeg – en tanke – men en virkelig aktiv og reell tanke. Vi er til fordi vi tenkes av vesener av den exusianske orden. Vårt selv har sin eksistens ved at det bæres i deres tenkning. Og når vi selv sier «jeg» til oss selv, sier vi i bunn og grunn nettopp dette: at vi tenkes av guddommelige vesener.
I dette vesenet tenkt av guddommelige vesener ligger vårt høyere vesen. Heri ligger den dypere sannheten om vår eksistens.»
Lars Thor Smith er skribent, digter, astrolog, billedkunstner, musiker og eventyrer.
Artikkelen har vært publisert i Mennesket 2026.