Kongsberg Steinerskole er nå fem år
AV MARIANNE KLEMANN SEVÅG
– Vil du være med ned i stallen? To elever og en lærer rusler ned for å møkke; det er frivillig møkkajobb i storefri, og mange ivrige står i kø for å være dagens utvalgte. Noen er så heldige at de har faste timer i stallen.
Klassene på Kongsberg Steinerskole har ulike prosjekter knyttet til læreplanen for sitt trinn. Det er vår og en klasse er på jordet for å klargjøre for utplanting seinere, mens andre sår frø og potter om i drivhus og drivbenker.
UTGANGSPUNKTET
Noen hadde en drøm. De ga seg ikke; møttes og samtalte, planla og drømte. Om en skole, et prosjekt. Ikke helt vanlig; denne gangen knyttet til en gård og et økotun. Og Kongsberg Steinerskole ble til i 2021, på Nyhusgården, Skollenborg i Kongsberg kommune.
Huldraheimen Steinerbarnehage hadde allerede lenge vært en realitet, startet av Morten og Anita som driver gården. Kommunen ønsket å støtte planleggingen av et økotun, og mye så ut til å gå rette veien. I ettertid kommer sukket fra bonden: – Hadde vi visst hva dette krevde av penger, tid og utfordringer i møte med byråkratiet, hadde vi aldri satt i gang! Og likevel: Bare en tur ut i skolegården gjør livet lettere og lysere igjen!
Drømmer skal leves. Det gjelder å ha tro, håp og kjærlighet – til livet, til prosjektet, til drømmen. Vi så det i år under fotball-VM: Når hele laget står sammen, støtter hverandre og ikke gir opp håpet, da kan mye vinnes! Å starte en steinerskole i dag koster omtrent like mye innsats som å kvalifisere seg til VM. Det virker ikke så vanskelig sånn med en gang; i begynnelsen trengs bare en lærer eller to og et litt romslig hus. Men kravene og behovene øker. Da trengs en god lagånd og støtte fra foreldre og kommune.
UTFORDRINGENE
La oss snakke om økonomi: Inntil knekkpunktet med 45 elever, er økonomien relativt grei. Så blir det mer krevende. Økonomi til driften er en ting, men økonomi til bygg og utvidelser er en annen historie. En vanlig kommunal skole til 10 klasser uten idrettshall koster i dag mellom 170 og 230 millioner, hvor selve bygget utgjør ca. 60-70%. I tillegg kommer krav til ventilasjon og tekniske løsninger, uteområde, parkering og selvfølgelig varierende tomtepriser. Steinerskolene får penger til drift og ikke til hus. Men hvordan bygge opp en lånesikkerhet når du egentlig ikke har lov til å spare eller tjene penger? Da må du være kreativ for å finne løsninger.
Det tar tid å bygge tillit til prosjektet – på alle områder. Vi møter fort avventende skepsis: «Montessori klarte to år, vi får se hvor lenge dere klarer det …» Tillit er uansett et krevende punkt i vår tid hvor lover og forordninger erstatter tilliten, med krav om dokumentasjon. Tilsyn har blitt en vanlig hendelse for alle skoler. Vi har hatt mange. De har vi vokst på og lært av, men det krever innsats og mange arbeidstimer, stjeler fokus og skaper frykt og utrygghet. Det stiller krav til ledelsen, både når det gjelder å håndtere krav og spørsmål utenfra, og å bygge tillit, trygghet og samhold innover, mellom lærere, elever og foreldre.
Skolen skal altså bygge samhold, engasjement og optimisme internt og vise kompetanse og håndteringsevne eksternt. Det trenger vi for goodwill i kommunen, for å klare å drive prosjektet og for at foreldre skal våge å sende barna sine til skolen.
Tillits-terskelen blir stadig høyere.
Allerede før husprosjektet tetter seg til, møter skoleprosjektet utfordringer med å finne gode lærerkrefter med steinerpedagogisk kompetanse. De formelle kravene til lærerkompetanse har økt. De stemmer ikke alltid overens med den reelle kompetansen. Og steinerskolelærere? De vokser dessverre ikke på trær, i alle fall ikke i Kongsbergs hager.
Kongsberg Steinerskole er i tillegg et litt uvanlig prosjekt, noe som trenger en litt uvanlig kunnskap. Vi trenger lærere som har praktisk erfaring, kan arbeide med jorda og dyra, drive ulike verksteder knyttet til gård/skole. De må dessuten ha pedagogiske evner og kvalifikasjoner. Skal du drive en «hands-on» skole, må du ha lærere med «hands-on» kvalifikasjoner – men også pedagogisk formalkompetanse. For oss betyr det å satse stort på kompetansehevende kurs og utdanning, en prioritering med både praktiske og økonomiske konsekvenser for skolen. Da gjelder det å holde fast i visjonen, tenke kreativt, arbeide målrettet og skape energi i prosjektet!
Som skole på en gård med uttalt praktisk fokus og uten digitale hjelpemidler før ungdomsskolen, tiltrekker vi oss både svært bevisste foreldre, men også mange fortvilte foreldre med barn som strever med å håndtere dagens offentlige skole. Det stiller samtidig store krav, men hjelper oss til å utvikle en god og variert skolehverdag.
Vi har ansatt relativt mange unge menn som assistenter; som støtte inn i klasser og til elever, både inne og ute i skolegården. De er sosialministre og lekemestere, konflikthåndterere, rollemodeller og verdens beste venner for barna. Og vi gir dem høyere lønn, masse kursing og full deltakelse i kollegiet, for de er en helt nødvendig del av driften og hverdagen vår. De stortrives på jobb, som betyr alt! Vi har også stor bredde i kvalifikasjonene til våre medarbeidere/assistenter: bonde, kokk, fysioterapeut, filmskaper, snekker, sveiser og «Petter smart»; i det hele tatt folk med noen reelle kvalifikasjoner som vi kan bruke for å støtte opp om det vi driver med.
Så er det skolens dypere impuls i antroposofi og steinerpedagogikk. Vi er så heldige at vi har lærerkrefter med en hjertelig forankring i idegrunnlaget. Dessuten nye som er aktivt interessert i å finne ut hva steinerpedagogikk egentlig handler om.
Eierskap til prosjektet er viktig. Alle legger inn mer når de har en stemme og føler at vi drar i samme retning. Ulikhet er nødvendig, men vi må ha felles opplevelse av visjonen og retningen. Det er grunnleggende og en vesentlig forutsetning for å få det til!
VISJONEN
For oss er skole på gård ikke en artig tittel. Gårdslivet integreres inn i skolehverdagen, i læreplanen og vår tilnærming. Det betyr nærkontakt og medvirkning. Allerede i 1.klasse har barna en hesteperiode; for å lære hestene å kjenne og hestespråket. De får være med å stelle, ha den med på tur i skogen, sitte på hesten og bli trygg og respektfull. Oppover bruker vi hestene i utvikling av sosialkompetanse, til å skape trivsel, lære å ta ansvar og jobbe litt fysisk hardt.
De har også nærkontakt med sauene, får oppleve lamming og være med å stelle kopplammene. Ulla følger vi fra sauene klippes, til ulla vaskes og kardes, spinnes og farges, og kan strikkes og hekles. Verkstedene på skolen henger sammen med gården. Elevene reparerer, bygger, feller trær og hogger ved. Vi dyrker jorda i den store skolehagen og er med i andelshagen. Vi har drivhus og flere typer kompost. Fra jord til bord er helt reelt i vårt daglige liv. Barna dyrker og henter produkter fra åkeren til mat på skolen og i SFO. Det bakes, stekes og kokes, fermenteres og syltes.
Også skogen brukes flittig, ikke bare til tur. Det er viktig for å utvikle utholdenhet og bygge kjernemuskulatur. Barna blir venner med skogen, kjenner planter og småkryp og finner sine lekesteder. I skogen har vi bålplasser, gapahuker og lekeområder. Barna lager skogpizza på bakehella og lever et ekte skogsliv.
Variert fysisk aktivitet blir stadig viktigere, og ikke bare om sommeren når sola skinner. Vinterlivet med snødekte jorder er like viktig. Barna har ski på skolen, så de kan gå en runde i storefri. Akebakker og hinderløyper gir lek og glede. Aktiviteten må ha en gledesfaktor, som motor for innsats og utfoldelse. Været er ingen hindring. De store bygger kite-drager og leker med vinden på jordene. De små øver i kuler og staup og bygger snøhester.
Og så er vi jo i Kongsberg, ingeniørbyen. Kongsberg våpenfabrikk håver inn milliarder, og i motsetning til oss får de carte blanche til alt de ber om av jord og bygg og tillatelser. Det betyr for oss at vi er en reell mot-impuls, som samtidig utfordres til å sette teknologi på agendaen. Teknologi begynner tidlig og omfatter langt mer enn datamaskinen. Det handler om problemløsning og samarbeid, om verktøyferdigheter og nysgjerrighet. Våre elever begynner tidlig med kniv og sag og hammer. Analog teknologi er en breddeforståelse av teknologiske ferdigheter. Min far hadde som mange den gang, en verktøykasse under senga og rikelig med ting og tang som kunne skrus sammen og tas fra hverandre. En slik verktøykasse forsøker vi å gi ungene tilgang til. Det stimulerer til å finne ut av ting.
Men skole på gård er ikke bare hands-on og aktivitet. De skal selvfølgelig lære så mye som mulig! For en god balanse er det nødvendig med kunstnerisk arbeid, fortellerstoff og indre bilder som manifesteres i ytre uttrykk og klinger i barnesjelen. Derfor legger vi særdeles stor vekt på årstidfester og fellesarrangementer, alltid vakkert pyntet, med mat og musikk, lek og dans – og en god dose inderlighet. Aktivitet og beveglse må balanseres med stillhet, ro og nærhet. Gården som arena innbyr til slikt samvær. Marked og kafé er en naturlig del av høstfester og vårfester.
SITUASJONSRAPPORT
Vi venter nå i spenning på at reguleringsplanen skal vedtas. Fem års arbeid og drøye tre millioner i kostnader for bonden. Ikke alle ønsker steinerskolen velkommen. Noen naboer liker ikke forandringer i bygda. Det ligger en utfordring i å knytte an til nærmiljøet, å bli en del av lokalsamfunnet. Mange jobber også for oss, både i kommunen, politisk og i foreldreflokken. De setter pris på det vi tilfører av mangfold og kvaliteter. Og det er en realitet: Vi trekker folk til kommunen, både familier og ansatte. Siste tilskudd er en familie som solgte storgården sin i Trøndelag for at barna skulle få gå på steinerskole på gård. De kom uten jobb eller tilknytning til kommunen fra før. Det er både en ære og en tillitserklæring å leve opp til!
Tilsiget av elever er nå nesten større enn vi klarer å håndtere med de romlige forholdene og godkjenningene vi har. Når vi starter på vårt 6. skoleår til høsten, er vi ca. 75 elever. Det måles kvadratmeter per barn inne og ute, og vi får ikke regne med skogen og gården, det er den inngjerdete plassen som måles. 50 m2 per barn. Det er ganske mye!
Men når reguleringsplanen vedtas, settes planene i drift. Tomtesalg og infrastruktur er første skritt. Deretter skal bonden etter planen ta opp lån på inntektene av tomtesalg så vi kan sette i gang første byggetrinn. Det er det store huset, eller Kulturlåven som vi kaller det, siden kravet var at det må ligne på en låve. Skolen vil da leie lokalene som også kan romme aktiviteter etter skoletid. Bonden dekker infrastrukturen og gir oss tomta gratis, tar opp lån og hjelper oss å bygge det huset vi vil ha, på evighetsleiekontrakt. Vi har et fantastisk bonde-ektepar med oss!
Og fordi alle ønsker at drømmen skal fortsette, så yter alle ekstra; maler vegger, jobber på gården og med jorda, kort sagt stiller opp for laget! Dette er vårt lille VM i skoleutvikling! Barna og verden trenger at vi arbeider fram ulike modeller for hva en skole kan være! Vi kan diskutere hvorfor ting går galt, men blikket må festes framover. Det gir muligheter og utfordringer for vår felles framtid. Sammen tar vi et tak for framtida – med møkkagreip!
Marianne Kleimann Sevåg er rektor /daglig leder ved Foreningen Kongsberg Steinerskole
Artikkelen har vært publisert i Mennesket 2026.