Av Runa Evensen Gafni og Harel Gafni. Artikkelen har også stått i Antroposofi i Norge 2-2016
Tre store tema var plukket ut som en slags ledestjerne for denne felles samtalen. Hver av dem store nok til å fylle en hel dag eller to. Men tiden som var avsatt til denne lille gruppen, var kun to timer – og skjedde innimellom et ellers hektisk program. Ibrahim Abouleish var i Norge i forbindelse med prisen «Business for Peace», som han selv mottok i 2012. Prisen kalles også «økonomiens nobelpris». Denne gangen skulle han ha samtaler med verdensledere innen politikk og økonomi, besøke Nobelinstituttet, møte domprost Anne May Grasaas, og spise middag med Kronprinsen på Skaugum.
Temaene for samtalen hadde et sterkt fremtidsperspektiv og var følgende: 1) Hvordan kan SEKEM inspirere arbeidet for utvikling av Biologisk-dynamisk landbruk og Demeter-kvalitet på verdensbasis? 2) Hvordan kan vi løfte frem og synliggjøre SEKEM som en positiv del av mediebildet fra Midtøsten? 2) Hvordan håndtere og utvikle muligheter i forholdet Islam/antroposofi?
Å SETTE TINGENE I EN STØRRE SAMMENHENG
Samtalen bar preg av et merkbart engasjement, interesse og åpenhet. Men først en presentasjonsrunde der vi alle sier noen ord om oss selv, hva vi står i og brenner for. Det oppleves som å få en symfoni av strålende farger på paletten: Økonomi og etikk, grønn skole, biodynamisk jordbruk, bevisste valg av råvarer, asylmottak med biodynamisk drift, Sekem Scandinavia, omsorg og verdighet, biografiarbeid, jordkvalitet og research. Til slutt er det Abouleish som introduserer seg selv. Inntil da har han sittet stille og lyttet. Våken. Helt tilstede. En stor personlighet uten tvil. En ildsjel som har utrettet mangt, og inspirert, støttet og utdannet tusenvis av mennesker. Allikevel fremstår han som ydmyk og svært interessert i den enkelte. Noen av nøkkelordene som dukker opp flere ganger under samtalen, er verdighet, samarbeid, bærekraft og utdanning. Samt alltid å tilstrebe å sette tingene inn i en større sammenheng.
MULIGHET TIL BEVISSTHETSUTVIKLING
Når det er snakk om jordbruk og den biodynamiske måten å dyrke jorden på, understreker Abouleish viktigheten av å innføre menneskene, ikke bare i metoden og hvordan denne helbreder jorden, men også gå et skritt videre gjennom å undervise og skape forståelse for denne kvaliteten som kan virke helbredende på våre tanker, følelser og viljeskraft. Abouleish sier at det nettopp er dette som gir oss en mulighet til bevissthetsutvikling, nå og i fremtiden.
Utdanning spiller en avgjørende rolle – ikke bare i skolene, men i alle ledd av samfunnet. Bønder må få utdanning på lik linje med deres kundekrets, forretningsmenn, bedrifter osv. For spørsmålet er om det er noen som ikke har råd til kvalitet? For hva er den virkelige kostnaden ved det jordbruket som i dag råder i samfunnet? Det fører til global oppvarming, helseplager, mangel på fruktbarhet og forurensning av grunnvann og mye mer. Alt dette må tas med i betraktning når regnestykket skal gjøres opp. De «billige» produktene får da en stor tilleggspris og fremstår ikke lengre som lønnsomme.
Bøndene, mener Abouleish, er avhengig av å være en del av et forretningskretsløp. Hvis ikke vil de forbli ensomme og fattige. Det er viktig å utvikle produkter som kundekretsen vil ha, det skaper anerkjennelse for bøndene, ved å kunne imøtekomme behovet og bidra i markedet gjennom distribusjon av sine råvarer. Slike sirkler skaper vekst og utvikling, ikke først og fremst i form av profitt, men i form av verdighet, samarbeid og bærekraft i alle ledd.
I samtalen, som foregår på engelsk, blir det også pekt på at mot, å være selvstendig og modig, er en nødvendighet i dette arbeidet. Rembert Biemond som sitter i styret i SEKEM og er tilknyttet YiP i Järna (The International Youth Initiative Program) benytter ordet «bold» (dristig) gjentatte ganger når han snakker om nettverksbygging og produktutvikling. «We must be bold enough». Å være fryktesløse nok til å komme med helt nye ting og ikke bare prøve å «passe inn» i et marked etter forutbestemte mønstre. Vi må tørre å skape i frihet. Når vi gjør det, kan vi gjøre en forskjell, som igjen kan smitte over til andre.
Ragnhild Nilsen som er leder av venneforeningen Sekem Scandinavia, påpekte i denne sammenhengen behovet for å få i stand en fadderordning for lærere i Waldorfskolen, og at venneforeningen er en koordinator i dette arbeidet.
Den biodynamiske metoden har stor betydning for verdensutviklingen. Det er en effektiv måte å dyrke jorden på, og den binder karbon i jorda, istedenfor at den slippes fri som i konvensjonelt jordbruk. På den måten bygges det opp jordsmonn som blir i stand til å holde på 40 prosent mer vann enn konvensjonelt dyrket jord. Det innebærer et kraftig redusert vannforbruk.
Abouleish mener det ikke er avgjørende at bøndene forstår hvorfor akkurat dette skjer, men at de opplever at noe skjer. Han forteller at mange av bøndene i SEKEM eller på gårdene som er tilknyttet SEKEM, ikke vet hvorfor de skal bruke preperatene, men de opplever at denne aktiviteten bidrar til at de får en nærhet, en forbindelse, til jorda. Samtidig løfter de blikket og ser opp mot stjernene for å finne den rette dagen til planting, høsting og såing av ulike vekster. «Fruktbar jord for fruktbare hoder», er en setning som dukker opp. «Fertile soil for fertile minds, that’s the only way to develop consciousness». Det dreier seg om utviklingen av bevisstheten – dette sies i forskjellige variasjoner og er tydeligvis et hovedbudskap fra Abouleish.
NETTVERKSBYGGING OG KOMMUNIKASJON
Biodynamisk jordbruk forbinder mennesker og jord og skaper samfunn bygd på en spirituell grunnvoll – det betyr å etablere sosiale samfunn skapt ut fra det individuelle. Biodynamisk jordbruk er en sunn virksomhet som kombinerer kunst og skaper et næringsliv bygget på visdom, hvor ingen del i kjeden utnytter den andre. Abouleish påpeker også at vippepunktet for å legge om til økologisk jordbruk for et land, ikke er 51 %, men kun 15-20 %. Det må man være klar over, det inngir håp og er et realistisk mål.
Nordens oppgave innenfor nettverksbygging og kommunikasjon av disse livsprinsippene ligger, i følge Abouleish, i å gjennomføre forskningsprosjekter som beviser virkningen og rekkevidden av de biodynamiske metodene. Dere har lange vintre, sier han, og en høy levestandard. Det burde gi dere gode forutsetninger til å fordype dere i forskning og sørge for en grundig dokumentasjon, bearbeidelse og publisering av slike banebrytende funn. «Vi må bli ’business-wise’, forretnings-vise!» er hans budskap.
MÅ VÅKNE OPP TIL HANDLING
Det finnes mange intelligente unge hoder, og man kan spørre seg hvorfor det allikevel ikke skjer så mye. Mange opplever en slags lammelse når det kommer til å utføre en gjerning, til å gi et fysisk uttrykk for tanken. Abouleish snakker varmt om viktigheten av å vekke sansene, å vekke vår oppfattelse av verden, at vi hele tiden øver oss i å forene tekning, følelse og vilje. At idéene ikke forsvinner, men varmes opp og inspireres gjennom følelsene og fantasien, slik at vilje til de nødvendige gjerningene blir satt igang og sørger for at ideene blir realisert.
Bevegelighet i tanke og gjerning er en viktig nøkkel på den enkeltes øvelsesvei. Hvis vi bare sitter og tenker store tanker uten at noe blir gjort, påvirker det oss negativt. Vi må bevege oss, også fysisk. Abouleish er overbevist om at eurytmi er en viktig og rik bevegelighetskilde. I SEKEM er eurytmi en verdifull del av hverdagen, og han anbefaler alle å la seg inspirere av dette. Han peker også på at «grønn opplæring» handler om å tilnærme seg en forståelse av hvilke konsekvenser det som jeg tenker, føler, sier og gjør idag, har for framtiden. Å øve bevegelighet både fysisk og mentalt er forutsetningen for en god utvikling.
UNIVERSELL IDENTITET
Abouleish forteller at han ofte blir spurt om hvordan islam og antroposofi kan forenes. Han mener det er feil å stille spørsmålet slik, fordi antroposofi ikke er en religion, men en lære om det usynlige – det universelle – det som forbinder menneskene med hverandre og med naturen, jorden og universet. Antroposofi er den læren som skal inspirere oss til å forstå at å være muslim, jøde, kristen, hindu eller buddhist, også betyr «jeg er menneske». Det er hva det i sin kjerne handler om. Vi er alle mennesker som går på en utviklingsvei. Jeg er hva jeg gjør.
Periferien har innflytelse på sentrum. Vi tar sikte på å gjøre vårt arbeid for menneskeheten og for verden, ikke av hensyn til egoet, fordi ingenting er egentlig mitt. Når vi arbeider med antroposofi, kan vi utvikle oss selv gjennom å gjøre noe for andre. Folk trenger ikke å være antroposofer for å gjøre det, men de må ville arbeide!
ANTROPOSOFI VIRKER INDIREKTE
Antroposofi er som «rev om natten» eller såpe i badekaret; den virker «indirekte» som en metode for arbeidet. Rudolf Steiner snakket mye om dette. Hvis du ønsker å bygge en båt, starter du ikke med å lære å snekre, men med drømmen om å reise over havet og oppdage andre land og kulturer … Så, gjør du det du lengter etter? La oss være koblet til våre drømmer …
Når vi avslutter, deler vi som var tilstede en følelse av å ønske mer – at samtalen kunne vare lengre. Mange temaer har blitt belyst, mange drømmer blitt berørt. To timer har gått fort, og vi klarte bare å nærme oss toppen av isfjellet. Abouleish tar seg tid til å si personlig farvel til alle, før han haster videre. Vi andre fortsetter på våre individuelle veier, inspirert både av Abouleish og av de som tok del i denne sammenkomsten, som var preget av nærhet, tillit og ikke minst: en sterk tro på fremtiden, på drømmer og på kraften som ligger i å samarbeide.
