– Verdens nordligste biodynamiske gård
AV ERIC BRINKHOF
Tenk deg: 255 kilometer nord for Polarsirkelen, der hvor sommeren varer – tja blir det sommer der? –, der hvor regnet ikke kommer ovenfra, men sidelengs og med vindkast opp til 26 m/s, hvor sommertemperaturen kan bli opp mot 30 varmegrader, for så i løpet av en time å gå ned til 5. Og så velger du å starte en gårdsdrift der.
Dette gjorde Julia og René Cortis og deres to barn i 2010. De flyttet fra Tyskland og kjøpte seg et lite småbruk i Stokmarknes, slo seg ned, kjøpte etter hvert også nabogården som kom for salg og leide noe jord i tillegg.
Gården hadde opprinnelig navnet «Spekulasjon». I 1880 ble gården delt opp og fikk de ulike gårdsnavnene «Spekulasjonen» og «Nøisomheden». I 1920 ble gårdene igjen slått sammen til én gård, med navnet «Spekulasjon». Da René og Julia kjøpte huset, fjøset og litt jord som ble fradelt gården i 2010, tok de tilbake navnet «Nøisomheden». Totalt har gården per i dag 20 dekar dyrket mark, 20 dekar innmarksbeite, 15 dekar skog, 125 dekar myr som beites om vinteren. I tillegg leier de 100 dekar dyrket jord og 30 dekar innmarksbeite.
René hadde reist mye rundt i Norges land, på leting etter en plass som ikke var berørt av mennesker. På en av disse reisene traff han Julia, og de reiste sammen videre. Hun kunne allerede litt norsk, var utdannet lege og ønsket å bo nord for Polarsirkelen, ved kyst og hav. Hun fikk jobb som lege i Stokmarknes.
René hadde studert natur- og samfunnsgeografi, skrev sin masteroppgave om konsekvensene av oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen og kom i kontakt med den gamle fiskerbondekulturen i regionen. Han ville starte en gård som skulle, selvfølgelig, bli økologisk. Han hadde sine forestillinger om hvordan en gård skal være, og oppdaget at bare økologisk og Debio-godkjenning ikke var nok. Det var ikke logisk å måtte bruke møkk fra en nabogård.
Altså begynte René å lese om biodynamisk landbruk. Han prøvde å lese Landbrukskurset, men strandet fort. Han kjøpte da noen andre bøker som var lettere å forstå. Og så kjøpte han seg en lydbok med Landbrukskurset og hørte på foredragene om og om igjen. Det resulterte i omlegging til biodynamisk og Demeter-godkjenning i 2017.
Når jeg står ute med kyrne mine, så er det mye mer enn bare det. Helheten.
René forteller: Slik står det i Landbrukskurset: bonden er en meditant. Og slik var det da de fant småbruket som hadde stått tomt siden 1950-årene. Det var et flott sted, helt alene. René tenkte og filosoferte der og kjente seg igjen i mange beskrivelser som var naturlig til stede der, men ikke i et regelverk. Her kunne det bli en helhet: gården, plantene, dyrene, mennesker. Og slik ble utgangspunktet et helt annet enn vi ofte ser i landbruket: Å kjøpe en gård, lage en driftsplan, investere 10-15 millioner og jobbe i 30 år uten å kunne velge et annet opplegg med tanke på en mulig konkurs. Her var det mulig å bygge opp en gård og tilpasse driften til de naturgitte forholdene der hvor gården ligger. Målet her er ikke mest mulig produktivitet og maksimum gevinst, men mest mulig balanse, hvor bonden er den meditanten som går over gården med alle sine sanser for å se om det nærmer seg denne balansen.
René startet driften med å kjøpe seg noen gammelnorsk spælsau (villsau) og bygget opp en flokk på 80 vinterfôra sau. Nøysomme dyr som året rundt kan gå ute og velger dette selv om de har en varm stall med halm tilgjengelig. Sauene velger også å få sine lam ute og har ingen lammingsvansker når de beveger seg så mye. Rene nevner kontrasten at en gravid kvinne blir anbefalt å gå tur ved feilstilling, mens sauene stort sett blir plassert i trange båser.
Rene forteller hvor spennende det er å se at dyrene har sin egen døgnrytme som endrer seg fra sommer til vinter. Rundt en fjerdedel av dyrene har horn, og Rene ønsker at alle skal få etter hvert. Lammene blir først slaktet når de skal spises. Også her er den en kontrast: Markedet betaler de beste prisene i august, mens det fortsatt er mye gress ute. Da hentes lammene fra utmarken, fôres med kraftfôr for å få opp vekten og slaktes mens de ennå ikke er utvokst. Ikke bra for naturen, ikke bra for lammene, og ikke bra for den som spiser kjøttet.
Allikevel, balansen var ikke oppnådd med «bare» sauer. Det manglet kyr. Sidet trønder- og nordlandsfe, ofte kalt STN, er den opprinnelige rasen i området. En lett rase som derfor gjør mindre skade på jordene, og beveger seg lett i terrenget. Det er ikke en høyproduktiv rase og passer derfor bedre på et naturlig beite. Rene bemerker at sidet trønderfe ikke har horn, at horn har viktig betydning for dyrene, og at et kuhode uten horn faktisk ser tomt ut.
På den annen side er dette et fenomen her i nord at det er flere kollete raser. – Har det med temperaturregulering å gjøre? spør Rene. Han er ikke helt fornøyd med kollete dyr, men det er den opprinnelige rasen her, og de har flere andre fordeler. På sikt ønsker han å avle frem dyr som har korte horn. I dag lever det 6 kyr, en avlsokse og 16 sauer på gården.
I tillegg til dyrene dyrkes det grønnsaker i en markedshage på ca. 2 dekar.
Fjøset på gården ble satt opp i 1870 og ble restaurert i 1920 og ble bygget om for løsdrift. Kyrne kan gå ute hele året. De kan velge å gå inn i vinterhalv-
året, men det er påfallende at dyrene stort sett velger å være ute, også i regn og snøvær og også med nyfødte kalver. Rene forteller hvor spennende det er å se at kyrne stadig oppsøker de gamle melkeplassene som hvilested når de er i utmarka.
Rene iakttar at dyrene selv velger urter der ute når de er syke, og dyrlegen trenger svært sjelden å komme. Rene sanker selv naturlige plantefrø og sår dette sammen med litt kløverfrø rett på gresset. Ellers fornyer beitene seg selv. René skulle gjerne ha en høytørke. Høy er bedre for kuas fordøyelse enn silofôr/ensilasje. Men dette er en stor investering som må vente. Derfor nøyer han seg foreløpig med høyensilasje og hesjing, fordi bakketørking er helt utelukket på myrjord og med havtåke.
Rene fremhever først og fremst helhetstenkningen og mangfoldet som er så typisk for det biodynamiske. Og det er så synlig her på gården og utfra det Rene forteller. Hvordan kan bonden/bøndene skaper gården til en helhet, til en organisme som er i balanse med utgangspunkt i stedet der gården ligger geografisk sett, og utfra landskapet og naturen som gården har rundt seg. Dette er en vesentlig aspekt av det biodynamiske som ikke lar seg fatte i et regelverk, men som bonden som meditant og kunstner må skape selv. Dette er agri-kultur (agriculture).
I dag inngår Rene i det som kalles Landbrukets Økoløft, et prosjekt i regi av Økologisk Norge som løfter frem inspirerende økologiske bønder som kan bli et eksempel for andre bønder til å legge om til økologisk. Han har gitt seg med grønnsaksabonnementsordning, men har startet et samarbeid med det han kaller verdens kuleste restaurant, Kvitnes Gård i Vesterålen, hvor det bygges opp en gårdsdrift, og hvor det skal bli et matsenter, hvor de skal blant annet invitere skoleklasser til undervisning, og mye mer. Han har også fått tildelt Nordnorsk Økomatpris 2021.
Eric Brinkhof er daglig leder i Biologisk-dynamisk Forening.
Artikkelen har tidligere stått i Herba 1-2022 og i Mennesket 2022.