EN VELDIG METAMORFOSE AV DEN NORRØNE SKAPELSESBERETNINGEN
AV GEIR HÅGVAR
Med utgivelsen av Rudolf Steiners Vitenskapen om det skjulte på norsk i 2024 har betegnelsen «verdenslitteratur» i betydningen «litteratur om verden» hos oss fått et nytt innhold som er av esoterisk art. Et esoterisk syn på mennesket og verden er gjort til en offentlig sak, tilgjengelig for alle som vil lese.
For den norrøne befolkningen var Eddaen med Voluspå verdensfortelling. Der er det volven som beretter, og spør: «Veit de nok, eller kva?»
Med antroposofiens fremstilling av verdensutviklingen og mennesket har det funnet sted en veldig metamorfose av den norrøne skapelsesberetningen og de fremtidsperspektiver som den også gir. Beretningen appellerer nå ikke lenger til et gammelt og drømmeaktig klarsyn, men til en ny bevissthetskvalitet i form av klarhet og stringens i tenkningen. Gjennom den moderne bevissthetssjel er det beredt en grunn for å kunne oppta spirituell innsikt på vår tids premisser.
Hvordan taler dette nye språk?
Antroposofien taler til forståelsen, og det var for Rudolf Steiner hovedsaken: å forme den verdensfortellingen som han formidlet slik at den kan opptas i tenkningen og prøves av leseren på et grunnlag av egne livserfaringer og sunn dømmekraft.
Så taler antroposofien også om hva som skal til for å gå en klar metodisk vei til egne esoteriske innsikter. Metoden beskrives først 1894 i Frihetens filosofi som en vei til en tenkende selvforståelse: «Sjelelige iakttagelsesresultater etter naturvitenskapelig metode». I større bredde fremstilles veien 1904-1905 i Hvordan når man til erkjennelse av de høyere verdener og utdypes 1910 i et hovedavsnitt av Vitenskapen om det skjulte. Bevissthetssjelen krever å kunne få vite selv, og er gjennom disse tre skrifter gitt muligheten til å gå enten en utpreget tankevei eller en vei mer gjennom ytre fenomener som taler til en.
Slik inneholder Vitenskapen om det skjulte både resultater fra en moderne åndsforskning og beskrivelser av veier til egen innsikt. Til grunn ligger en ny og spirituell forståelse av evolusjonstanken som radikalt utvider naturvitenskapens perspektiver. Det appelleres til en forståelse av menneskevesenet som legeme, sjel og ånd, og til en selverkjennelse som menneskehet på jorden i et mektig evolusjonsperspektiv.
I Eddaens ragnarok, forstått som fortelling om vår tidsalder, møtes det norrøne perspektivet med det antroposofiske. Og de to beretninger knyttes sammen i et fremtidsperspektiv som allerede Eddaen talte om, idet volven så en ny grønnkledd jord stige opp der Balder vender tilbake.
Hos Rudolf Steiner er fremtidsutsiktene for menneskeheten knyttet til en forhåpning om at den individuelle frihet på radikalt vis blir forstått og praktisert som skapende, og til at spirituelt innstilte mennesker finner sammen på måter som gir kulturen oppdriftskrefter.
Artikkelen er publisert i Mennesket 2025.