Soili Turunen
Lilly Kolisko. Vom Mysterium der Materie.
Eine dokumentarische Biografie.
Verlag des Ita Wegman Instituts 2024

AV RIGMOR SKÅLHOLT
Soili tok den biodynamiske utdanningen i Järna 1980-1982. Fra 1983 arbeidet hun ved Nordisk Forskningsring for biologisk-dynamisk landbruk, der hun lærte kopperklorid krystallisasjonsmetoden under ledelse av Bo Petterson. Med hjelp av Magda Engquist kunne Soili fordype seg i stigbildemetoden. Her dukket navnet Lilly Kolisko opp for første gang. Hvem var Lilly Kolisko? Og hva besto hennes forskning i?
Soili opplevde at Lilly Koliskos forskningsinnsats var neglisjert og glemt, og hun ble mer og mer fascinert for Lillys arbeid og hennes skjebne.
Lilly Kolisko (1889–1976) møtte Rudolf Steiner og antroposofien første gang i 1915. Da arbeidet hun som frivillig ved et sykehus. Her møtte hun sin fremtidige mann, legen Eugen Kolisko. På denne tiden lærte hun praktiske metoder i laboratoriearbeid, blant annet å dyrke bakteriekulturer og grunnleggende studier i mikroskopi. Dette var viktig kunnskap for hennes fremtidige forskning. Eugen ga henne boken Hvordan når man til erkjennelse av de høyere verdener av Rudolf Steiner.
Etter det skulle Lilly Kolisko bli en av de viktigste antroposofiske forskere, og hun bidro til at vitenskapen igjen kunne bli gjennomsyret av ånd. Hennes eksperimenter førte til en forvandling som betød at hun gjennom vitenskapen kunne se hvordan ånden virker i materie. – Det usynlige ble synlig gjen-nom hennes grundige forskning, forteller Soili.
I etterordet i boken, skriver Natalie Baumann: «Finnes det en virkning av levende organismer på jorden med avstand til fjerne planeter, millioner av kilometer unna? Kan en milliontedel fortynnet og rystet væske ha spor av materiell substans og ennå øke deres kraft? Kan jorden med den minste partikkel bli gjort fruktbar og bevart for kommende generasjoner? Lilly Kolisko forsøkte gjennom hele livet å finne vitenskapelig funderte svar på disse spørsmålene.»

I et intervju med legen Gisbert Husemann i 1956 sa Lilly Kolisko at hvis han ville vite noe om hvor-dan hun personlig vurderte livet sitt, så var det følgende: «Hvis du ser på forskningen min av milt fra 1922 til forskningen min på bly i 1952, da har du min biografi.» Saken var viktigere enn personen!
Soili Turunens bok viser nettopp dette. Forskningen var Lilly Kolisko. Et liv Soili nå har dokumentert på over 450 sider, og på tysk.
I snart 40 år har hun fordypet seg i Lilly Koliskos vitenskap og liv. Soili, som er finsk, kunne ikke tysk da hun kom til Järna i 1980.
I 2007 spurte hun Peter Selg, leder for Ita Wegman arkivet, om hvem Lilly Kolisko egentlig var? Han svarte at det var det Soilis skjebne å finne ut av. Fra da av startet hennes reise gjennom Ita Wegman arkivet. Dette arbeidet var temmelig uoversiktlig, og hun fikk se at Lilly Kolisko bidro utrettelig blant annet med stenografering av Steiners foredrag på Landbrukskurset, under Karmaforedragene, Det helsepedagogiske kurset og i Klassetimene mm. Hun kunne gjøre opptil 26 000 krystallisasjoner årlig. En sterk viljeskraft hadde hun, men var samtidig beskjeden og tilbakeholden.
Soili forteller at det har vært en lang og møysommelig modningstid før biografien var klar til trykking høsten 2024. I sine ferier reiste hun sammen med ektemannen Gerrit til Wales, England, Østerrike og Dornach for å finne spor etter Lilly. I en fjøsbygning i Wales fant hun bildet av Lilly Kolisko hvor hun står under høye solsikker. Det ble omslagsbildet.
Utgivelsen av boken er frukten av dette årelange og utrettelige arbeidet, og som gjennom en usynlig ledelse, har Soili møtt de rette mennesker som viste henne veien.
Siden 1988 har Soili Turunen bodd og arbeidet i Camphill. Først på Vallersund gård på Fosen, og så de siste årene på Camphill Rotvoll utenfor Trondheim. Vi som kjenner Camphill-livet vet at det er lite tid til forskning. I en lengre periode var Soili syk. Legen anbefalte henne da å gjøre noe som kunne glede henne. Da var veien videre klar. Den biografiske dokumentaren ville hun ferdigstille til 100-årsjubileet for landbruksforedragene i Koberwitz.
Soili opplever at det er viktig å forene åndsvitenskap med naturvitenskap. Det er en impuls for fremtiden. – Det må nå dannes en bro til fremtidens nye, unge forskere som vil fortsette Lilly Koliskos impuls, sier hun. Biografien blir nå oversatt til engelsk.
Vi står i stor takknemlighet overfor Soili som har hentet fram i lyset denne store åndsforskeren og personligheten, i et grundig og veldokumentert arbeid: En uvurderlig bragd!
Rigmor Skålholt er med i redaksjonen i LandsByLiv.
Artikkelen er publisert i Mennesket 2025.