AV DAVID MARC HOFFMANN
Vi gjengir her, med forfatterens tillatelse, en artikkel publisert i Das Goetheanum februar 2026 om Kaj Skagens bok Gralssøkeren utgitt på tysk i 2020.
I anledning minneåret for Rudolf Steiner, med de mange nyutgivelser og tilbakeblikk på Steiners liv og virke, vil vi her gjøre oppmerksom på et av de mest originale bidrag til hans biografi.
Kaj Skagens bok Anarchist, Individualist, Mystiker (Gralssøkeren) om Steiners tidlige Berliner-år, kom visselig ut på tysk for fem år siden, men har så langt ikke fått den oppmerksomhet den fortjener. For ti år siden fikk Skagen utgitt en omfattende og nærmere 1000 sider lang Steinerbiografi med tittelen Morgen ved midnatt. Ettersom dette verket ikke fant noen tysk oversetter eller forlegger for en tyskspråklig utgave, har Skagen senere «destillert» et høykonsentrert ekstrakt av biografien, med fokus på århundreskiftet og forvandlings- eller kontinuitetsspørsmålet: Var Steiner før overgangen til det tyvende århundret en anarkistisk-religionskritisk innstilt fritenker, som først på 1900-tallet ble spirituell seer og teosofisk forkynner? Eller hadde han alltid en klarsynt legning, – ja var han sågar en innviet? I korthet: Viser Steiners livsvei en kontinuerlig utvikling, eller fantes det avgrunner, brudd, omkalfatringer og uforenlige standpunkter i hans liv?
Dette lille verket fremstår som et lykketreff innen Steinerforskningen. Det har lykkes Skagen å komme forbi kontinuitets-spørsmålet, som det har stått så mye strid om. Skagen går, på kritisk vis, et avgjørende skritt videre fra en «velviljens hermeneutikk» – fra studiet av enkeltformuleringer i Steiners tidlige filosofiske verker: Han hefter seg ikke ved enkeltuttrykk, men spør etter formuleringenes mening og de «filosofiske begrepsformlene». (I dette er han på linje med Christian Clement). Og slik finner han mystikken og mysterieerfaringene – slik de er beskrevet i Steiners Die Mystik fra 1901 – allerede i bøkene Innledninger til Goethes naturvitenskapelige skrifter, i Grunnlinjer av en erkjennelsesteori i Goethes verdensanskuelse og i Frihetens filosofi. Ja, Skagen gjenfinner mystikkens element også i Steiners sterkt Promethevs-aktige verker, som hans Nietzsche-bok, hans rundskriv «Naturen og våre idealer» og i artikkelen «Egoismen i filosofien». Det som gjenfinnes er Steiners holdning som peker mot at mennesket, verden og Gud sammenfaller i tenkningen, et trekk som viser seg også å gjennomsyre hans tidligste skrifter.
Denne oppdagelsen var mulig for Skagen, fordi han leste innledningene til Goethes naturvitenskapelige skrifter og de andre nevnte verkene, ikke først og fremst som tekster om Goethe, Nietzsche, Stirner. Dermed fant han frem til hvordan Rudolf Steiner betjente seg av disse tenkerne og deres oppfatninger for å formidle sin egen posisjon. Steiner forsto dem som forløpere for sine egne standpunkter, han tydet dem i sin egen ånd og «forvandlet og gjorde dem til sitt eget».
En slik tilegnelse og forvandling i favør av egen posisjon, ble konstatert med sympati allerede i 1891 av en av Steiners samtidige, Max Christlieb. Han mente i forbindelse med utgivelsen av Innledninger til Goethes naturvitenskapelige skrifter at Steiner i sitt indre ikke lenger drev noe som kunne kalles Goethe-forskning i vanlig mening. Helt i samme ånd reagerte Robert Hamerling i 1886 på Steiners Grunnlinjer. Han ville ønsket at Steiner hadde utelatt tilknytningen til Goethe i bokens tittel, fordi «det som her ble tilbudt var noe langt mer enn en innføring i Goethes naturoppfatning». For Rudolf Steiner handlet det – slik man kan se ut fra Skagens lektyre – om et langt større tema enn kun Goethe, Nietzsche og Stirner, eller senere Haeckel – nemlig om enheten mellom det erkjennende, det i seg selv fordypede mennesket og Gud, ja om en indre mysterieerfaring som Steiner selv har hatt, og som han ville være en forkynner av, idet han gikk til sin livsoppgave. Med formelen: «Steiner var egentlig alltid mystiker» har Skagen – med mektig kraft – grepet inn i diskusjonen om Steiners utvikling. Med omfattende kjennskap til kildematerialet, og uten tendenser til harmonisering, fremheves linjer og dimensjoner i Steiners liv, – linjer som uten avbrudd kan trekkes gjennom hele Steiners utvikling. Det vil lønne seg å lese denne lysende studien fra Skagens hånd på nytt.
Henvisninger:
Kaj Skagen: Gralssøkeren. Rudolf Steiners idémessige utvikling 1895 – 1902, Vidarforlaget 2018
Kaj Skagen: Anarchist, Individualist, Mystiker. Rudolf Steiners frühe Berliner Jahre 1897 – 1902, Rudolf Steiner Verlag, Basel 2020
Til norsk ved Gunnar Ihlen
Artikkelen har vært publisert i Mennesket 2026.