Rudolf Steiner fra foredragsrekken
«Eurytmi som synlig sang»
Dornach 1924
Es keimen der Seele Wünsche,
Es wachsen des Willens taten,
Es reifen des Lebens Früchte.
Ich fühle mein Schicksal,
Mein Schicksal findet mich.
Ich fühle meinen Stern,
Mein Stern findet mich.
Ich fühle meine Ziele.
Meine Ziele finden mich.
Meine Seele und die Welt sind Eines nur.
Das Leben, es wird heller um mich,
Das leben, es wird schwerer für mich,
Das Leben, es wird reicher in mir.
Strebe nach Frieden,
Lebe in Frieden,
Liebe den Frieden.
FREDSDANS
oversatt til norsk
Sjelens ønsker spirer,
Viljens gjerninger vokser,
Livets frukter modner.
Jeg føler min skjebne,
Min skjebne finner meg.
Jeg føler min stjerne,
Min stjerne finner meg.
Jeg føler mine mål,
Mine mål finner meg.
Min sjel og verden er ett kun.
Livet, det blir lysere rundt meg,
Livet det blir tyngere for meg,
Livet, det blir rikere i meg.
Streb etter fred,
Lev i fred,
Elsk freden.
Rudolf Steiner om eurytmien
AV GUNNAR IHLEN
Rudolf Steiner har forsøkt å forklare eurytmiens grunnlag ved å henvise til den form for «Luftgeberde» som oppstår når det tales, synges, musiseres. Ved sanselig-oversanselig betraktning er det mulig å følge hvordan det, som åndedrettsorganene utstøter, som formes av tenner, gane og lepper, videreføres i luftgeberder. Det man således lærer ved studiet av denne luftens bevegelse, kan ettergjøres ved bevegelse av armer og hender, ja av hele mennesket, og derved oppstår det samme som virker i språket, i musikken. Man kan med andre ord la mennesket bevege seg slik som menneskets sang- eller taleorganisme beveger seg, og slik fremkommer synlig tale, synlig sang. Dette er, sier Steiner, nettopp eurytmi.
Vi ser altså at oppdagelsen av visse lovmessige sammenhenger mellom det tonende og det bevegede danner utgangspunktet for kunstarten eurytmi. Som all bevegelseskunst bæres eurytmien av menneskets urgamle behov for å uttrykke seg i bevegelse, men man har å gjøre med et fullstendig nytt bevegelses-vokabular. Ut fra dette er det vokst frem et fulltonende scenisk uttrykksspråk, der det uhørbare i en melodilinje, der språkets skjulte uttrykksinnhold, kan gjøres synlig for et publikum. Selve ordet eurytmi er hentet fra gresk og betyr noe slikt som «skjønn bevegelse».
I boken Eurythmie als sichtbare Sprache (Eurytmi som synlig språk), uttrykker Steiner: «Eurytmien er egentlig kommet til oss som en skjebnegave på den antroposofiske bevegelses jordbunn. Det var i året 1912, – da mistet en antroposofisk familie faren, og datteren søkte etter et yrke som nå skulle være hentet ut av den antroposofiske bevegelse. Og blant de mange hensikter som man den gang hadde i denne eller hin retning, viste det seg at en form for rombevegelseskunst – som på det daværende tidspunkt ennå ikke fantes – nettopp ved denne anledning kunne bli inaugurert.
Og slik vokste derfor egentlig eurytmiens aller første, vel å merke kun de aller første prinsipper og former, ut av undervisningen av denne unge dame.
Derfor hører nettopp eurytmien med blant de konsekvenser av den antroposofiske bevegelse, som egentlig alltid er vokst frem slik, at man har tatt de første begynnelser som en skjebnegave og så stått omtrent slik foran dem, som jeg stod foran søyle-formene i Goetheanum, som så å si gjennom den kunstneriske skapelsen vant et eget liv, – ja som hadde noe ganske annet enn hva som opprinnelig var lagt inn i dem.
Slik er det alltid når man i kunstnerisk skapervirksomhet, eller overhodet i menneskelig skapervirksomhet, hengir seg til naturens skapende krefter. Slik som naturens skapende krefter selv likesom arbeider ut fra noe uendelig, så man alltid kan finne meget mer i det som oppstår enn hva som først er blitt lagt inn i det, slik er det også når man ved den kunstneriske skapervirksomhet forbinder seg med naturens skapende krefter og makter. Man fremmer da ikke bare snevre, begrensede impulser, men man kommer til at man til sist blir en form for verktøy for verdens skapende makter, og at faktisk meget mer vokser frem av saken, enn man opprinnelig kunne ha til hensikt.
Således ble eurytmien også til å begynne med drevet og undervist i meget små kretser. Siden, ved krigstidens begynnelse, tok fru dr. Steiner seg av den, og derved vant den på en måte stadig mer og mer i utbredelse, men også i innhold. Det som i dag er eurytmi, er egentlig først kommet til fra den tid av, i tillegg til de første prinsipper som ble gitt i 1912. Og vi arbeider jo stadig – for det som i dag er eurytmi, er jo en begynnelse – vi arbeider stadig på utformingen, på fullkommengjørelsen. Den bærer imidlertid, jeg kunne ha lyst til å si, ubegrensede fullkommengjørelsesmuligheter i seg. Og derfor vil den ganske utvilsomt, når vi ikke lenger er der, finne sin videre utbygning og sin fortsatte fullkommengjørelse, og så stille seg som en yngre kunstart ved siden av de eldre kunstarter.»
Utdraget av Rudolf Steiner er hentet fra et foredrag han holdt i Penmaenmawr, England, 26. august 1923, gjengitt i boken «Eurythmie als sichtbare Sprache», GA 279, Dornach 1979. Oversettelse Gunnar Ihlen.Artikkelen ble opprinnelig trykket i LIBRA 1-1981, i forbindelse med et eurytmigjestespill fra Stuttgart som ble vist for fullsatte hus både i Stockholms-Operaen, Den Norske Opera og Grieghallen i Bergen.
Artikkelen er publisert i Mennesket 2025.