AV DAAN ENTE
Himmelfartshelgen ble Olsby behørig feiret! Det er 40 år siden småbruket ble kjøpt fra familien Godager. Kåre Godager hadde da drevet stedet i mange år som en pionergård for biodynamisk jordbruk. Her fantes både safteri og bakeri. Det var bier, sauer, høner og andre fugler, og to store felt med solbærbusker.
Kristensamfunnet ervervet eiendommen i 1985, og Stiftelsen Olsby ble opprettet og sto som eier. Fra da av er det holdt barne- og ungdomsleirer på Olsby i alle år. Stedet fungerer som leirsted for hele Norden, og i stort antall kom barn og ungdom fra alle de skandinaviske landene og Finland. Noen år deltok over 100 barn!
De opprinnelige bygningene på småbruket ble ominnredet på dugnader sammen med ungdommen som var på leir. To brakker ble satt opp, og ei hytte bygget i skogkanten. Hønsehuset ble omgjort til sal og kapell. Safteriet ble til storkjøkken og matsal. Etter hvert fikk alle bygningene navn og navneskilt, så som Bakerstreet, Schweigaardsgate, Kjøl og frys, Sirkus, New Orleans, Bikuben, Kårebo, Markus, Sauefjøset og så videre.
Leirstedet
Olsby ligger unikt til midt i skogen ute på Tangenhalvøya ved Mjøsa. Leirstedet tilbyr et helhetlig opplegg hvor barn og ungdommer kan finne hverandre gjennom trygge opplevelser. «Her kan jeg være meg selv» eller «Nå er jeg ung igjen!», er noen av mange uttalelser fra deltakerne. For det er nettopp det Olsby ønsker: å være et sted hvor man kan finne seg selv, hvor felleskapet og samværet er unikt, og hvor det er plass for alle. Både for barn, ungdom og voksne.
Under oppholdet blir det gjerne badeturer, fotball- og volleyballturneringer. Lek og sang foregår i salen på morgen- og kveldssamlingene. Dagen avsluttes med «kultisk» i kapellet. Da holder en av prestene en kort andakt. Alle lysene er tent, og mange blir sittende i en stille, meditativ stund.
I storkjøkkenet lages god mat, og appetitten vekkes når store deler av dagen tilbringes utendørs i aktivitet. Et av innslagene på leiren som har blitt tradisjon, er Grand Prix. Da bidrar både deltakere og ledere med sketsjer og andre innslag til stor latter, og mye sang og musikk. Det er en konkurranse, og vinnere blir kåret av en ordentlig jury. Det blir gjerne sent på kvelden, og etter nattmat legger alle seg. Da får deltakerne «romservice» som lederne står for. Det innebærer kos med te og fortelling og gitarspilling på rommet. Både deltakere og ledere har hatt noen uforglemmelige somre på Olsby. Mange vennskap knyttes for livet. Men også helt konkrete vennskapsbånd lages av farget tråd, som deltakerne sitter og fikler med under samlingene, etter måltidene og sammenkomstene ute.
De mange tradisjonene har vokst fram i årenes løp, og mye går igjen og igjen. Særlig sangene som synges på leirene, og ikke minst de som er komponert på og til Olsby av Lars Lillo-Stenberg, Frode Wendelboe, Benjamin Bergmann, Erlend Løstegaard Hagen og venner.
Nye overnattingshytter
Slik har livet foregått på Olsby alle de førti somrene. Etter hvert er også konfirmantleiren blitt et fast innslag både vår og høst. For å kunne opprettholde og videreføre aktiviteten, var det nødvendig å bygge to nye overnattingshytter, som til sammen har 40 sengeplasser. Hyttene ble ferdigstilt og innredet sist vinter.
Under en høytidelig grunnstensnedleggelse ble de nye overnattingshyttene innviet Kristi himmelfartsdag 29. mai i år. Mange deltok under festlighetene, og det ble holdt flere taler. Blåklokkene fremførte «Olsbybells», et nyskrevet verk for håndklokker av Malte Winje, og kvelden ble avsluttet med musikkinnslag, folkedans og festmiddag. Det var mange besøkende også de påfølgende herlige dagene med vakkert vær og god stemning.
Olsby tar gjerne imot skoleklasser til skogbrukspraksis eller bli-kjent-dager. Stedet egner seg også godt til familie- eller vennefeiringer, retreat og kurser, og det leies gjerne ut til slike anledninger.
Styret i Stiftelsen Olsby ønsker at mange kan bruke stedet fremover, og de vil jobbe videre med oppgradering og utvikling. For info se nettsiden: www.Olsby.org. Her ligger også linker til Facebook og Instagram med fine bilder og innlegg!
Daan Ente er prest i Kristensamfunnet.
Artikkelen er publisert i Mennesket 2025.