Hvorfor er håndverk så viktig?

AV KAJA JENSETH

I snart 35 år har Anne Kirketerp arbeidet med kunsthåndverk og som håndarbeidslærer, og i 2009 tok hun doktorgraden i psykologi for å forske i hva håndens arbeid «gjør med oss». I den forbindelse etablerte hun fagfeltet «Craft-psykologi» for å øke respekten for håndverk og synliggjøre hva dette innebærer og betyr for det menneskelige velværet i oss.

Anne Kirketerp var en av foredragsholderne under det nordiske lærerstevnet om steinerpedagogikk i Järna 23.-25. april, og bare få dager senere snakket hun på de Nordisk fag- og udviklingsdage på Fuglsøcenteret i Danmark som ble arrangert av Nordiska förbundet för Läkepedagogik och Socialterapi. 

Kirketerp har også skrevet flere bøker om tematikken, bl.a. Craft-psykologi – sundhedsfremmende effekter ved håndarbejde og håndværk og Sundhed og trivsel gennem craft-aktiviteter. 

Elsker å gjøre

I Järna åpnet Kirketerp foredraget med å si at alle bør ha noe de elsk-er å gjøre – fysisk og konkret, som man gleder seg til å fortsette med hver dag; en lidenskap skapt med hendene og som er indre motivert, ikke jobb eller plikt, og hvor arbeidet i seg selv er belønningen, som også resulterer i et produkt som gir lyst til å fortsette. 

Hvorfor arbeide med noe man mye lettere kan kjøpe? I boken Sundhed og trivsel gennem craftaktiviteter står det under punktet Bærekraft: «Vi blir uvitende om den innvirkning vårt forbruk har på jorden fordi vi ikke lenger er nødt til noen gang å lage noe helt fra bunnen. Vi merker ikke lenger virkningen av det vi tar og etterlater oss.» 

Tidligere måtte man lage produkter for å kunne overleve. Det er et dypt instinkt innvevd i menneskets vesen fra flere tusen år tilbake. Det gjaldt å holde seg varm, tørr og mett. Håndverk var en nødvendighet for å dekke disse tre behovene, noe som man måtte lære seg allerede fra barnsben. Nå er dette ikke lenger nødvendig, men instinktene finnes fortsatt i oss.

Craft psykologi

Da Anne Kirketerp startet arbeidet med Craft-psykologi, hadde ingen forsket på hvordan håndverk påvirker vår mentale- og fysiske helse. Gjennom en årrekke hadde ergoterapi – å fremme menneskets helse og deltakelse gjennom aktivitet – vært underlagt krav om naturvitenskapelige bevis, og det skjedde i rikt monn innenfor sport og mosjon, mens effektene av håndverk/craft ikke ble like grundig undersøkt og dokumentert. Det resulterte i at samfunnet beveget seg vekk fra håndverk mot fysisk aktivitet og mosjon som ergoterapeutisk virkemiddel for å fremme trivsel og støttetiltak overfor mennesker med mentale og/eller fysiske utfordringer. 

Med sin forskning innen håndverkspsykologi har Kirketerp vist at det å arbeide med hendene gir både barn, unge og voksne økt velvære og evne til å løse problemer, tenke kreativt og samarbeide. I boken Craft-psykologi kan man lese om de ulike effektene, så som positive følelser, «flyt», økt oppmerksomhet, mening, problemløsning, økt intelligens, og om hvorfor håndverk lindrer stress og gir ro og balanse i livet.

Ingen danske ord og heller ikke norske dekker Kirketerps fagområde like godt som det engelske «craft». Craft betyr både håndverk og hobbybetonede aktiviteter, hvor det finnes en undertone av dedikasjon og innovativ oppfinnsomhet. Derfor benytter hun begrepet «craft» for å få med hele paletten fra håndarbeid, trearbeider og keramikk til lidenskapelig hagearbeid og alt som kan skapes med hendene og få utøveren til å glemme tid, sted og problemer i selve utførelsen.

Det er større sjanse for å bli i stand til å løse komplekse problemer og utfordringer i voksen alder hvis man utsettes for håndverk som barn. Når man anstrenger seg og lærer noe nytt, skaper man nye forbindelser i hjernen, en synaptisk forbindelse. Jo flere synaptiske forbindelser som lages, jo bedre opprettholdes korttids- og arbeidshukommelsen. Ved brodering øver man for eks en øye-hånd-kontakt hver gang nålen kommer opp av broderiet. Gjentagende bevegelser hjelper deg å fokusere i øyeblikket og styrker oppmerksomheten.

Flow – flyt

Anne Kirketerp snakker om «flow», og for å komme i flyt kreves fullt fokus mens man arbeider. Det må ikke være for lett, da blir det kjedelig, men heller ikke for vanskelig, da oppstår frustrasjon. Det handler om å bli oppslukt og hengitt til det man holder på med. I den tilstanden produserer kroppen en rekke biokjemiske stoffer som dopamin, anandamid og serotonin, som bidrar til følelsen av tilfredsstillelse, glede og mening.

Det er viktig å oppleve små suksesser tidlig i prosessen. Hvis en elev/kursdeltager opplever flyt, mestring og faller til ro allerede i den første timen, vil de alltid komme tilbake. Følelsen av suksess, å oppleve egen progresjon og økt selvtillit er tiltrekkende. 

Flyt beskrives som en tilstand av meningsfylt selvforglemmelse. Å glemme seg selv, skaper også avstand til hverdagsproblemer. For en stund befinner man seg i en boble av frihet, et tilfluktssted hvor man får en følelse av å mestre og bestemme selv. I denne tilstanden lengter man ikke etter å bli ferdig, men føler seg kompetent og kjenner på vanskelighetsgraden. Å være i en tidslomme hvor vi helt bestemmer selv, er mangelvare i mange menneskers liv. 

Autonome nervesystemet

Når man lager noe med enkle, gjentagende bevegelser, så puster man roligere, og vårt parasympatiske nervesystem får beskjed om at man er trygg. Vi vet instinktivt at rytmisk bevegelse virker beroligende, f.eks når vi vugger et barn som gråter.

Nervesystemet er delt i et somatisk system som er underlagt viljen og et autonomt system som jobber selvstendig og ikke er kontrollert av viljen. Det autonome er igjen delt opp i to systemer som virker motsatt, det sympatiske (prestasjon) og det parasympatiske (restitusjon). I det sympatiske forberedes evnen til å yte maksimalt. Angst, stress og fysisk belastning aktiviserer også av det sympatiske nervesystemet. Når kroppens ressurser gjenoppbygges, gjøres dette av det parasympatiske nervesystemet. Det er også det som styrer fordøyelsesprosessene, åndedrettet og nyrefunksjonen, samt mye mer. Det parasympatiske nervesystemet er mest aktivt under søvn, hvile og etter inntak av mat. Når det sympatiske nervesystemet er i alarmberedskap, hemmes det parasympatiske, siden de to systemene ikke kan være virksomme samtidig. Vi må derfor passe på at det parasympatiske systemet får nok plass. Pusteøvelser, meditasjon og repetitive bevegelser er med på å aktivere dette.

DMN (Default mode network) er det man kaller hjernens Default-modus. Den slår inn når hjernen er i en avslapningstilstand. Når man ikke gjør noe, fylles ofte sinnet med negative tanker, og man begynner gjerne å forebygge mulige fremtidige katastrofer ved å tenke på alt som kan gå galt. Dette kan bidra til å fremme angst. For å skru av default-modusen, må man koble på CEN (Central executive network). Det skjer når man gjør en aktivitet som krever ferdighet. Angst er som en sirkelspiral, som ikke går fremover, men ved å gjøre noe krevende eller lære noe nytt, beveger vi fremover. Det virker angstdempende. Derfor har man ingen angst når man kommer i flyt-modus.

Koblede aktiviteter

Anne Kirketerp anbefaler at man har flere prosjekter gående samtidig, gjerne så mange som ti, fordi man trenger forskjellig energinivå til ulike oppgaver. Noe orker man å holde på med selv om man er trøtt, annet må vente til man er uthvilt om morgenen. Man trenger også en viss mengde energi for å komme i flyt. 

Er man fullstendig utladet, må man først samle krefter ved å f.eks å gjøre noe man har automatisert eller mindfulness. En god øvelse som Kirketerp beskriver i boken, er en blanding av craft og mindfulness: å gjøre automatisert craft samtidig med pusteøvelser. Det kaller hun koblede aktiviteter. Vi bruker f.eks. cirka 50 prosent av vår oppmerksomhet når vi lytter. Det er da lett for at tankene begynner å vandre, og vi miste fokus på det vi hører. Men hvis vi samtidig gjør noe som er automatisert, som krever mindre enn 50 prosent (surplus attention), klarer vi å opprettholde lyttingen bedre. Krever aktiviteten mer enn 50 prosent, forsvinner oppmerksomheten fra å lytte.

Kompetanse, tilhørighet og autonomi

I sine bøker beskriver Anne Kirketerp de tre grunnleggende behovene for trivsel: kompetanse, tilhørighet og autonomi. Alle tre oppfylles gjennom lidenskapelige håndverksprosjekter. 

Å føle seg kompetent gjør at man opplever noe som både er meningsfullt og verdifullt. Derfor er det viktig å tilpasse læringsprogresjonen så man føler mestring, men også opplever at kompetansen og nivået øker. Opplevelse av tilhørighet, enten til noe eller noen, eller at man gjør noe betydningsfullt i en større sammenheng, er like viktig. Når man lager noe til en annen, tenker man gjerne på vedkommende mens man utfører håndverket. Autonomi, opplevelse av frihet og mulighet til å selv å bestemme, er den tredje grunnleggende betingelsen. I utviklingen av Craft-psykologi har Kirketerp spurt en stor gruppe mennesker om deres opplevelser og erfaringer i forbindelse med craft, og noe som ofte gjentas i svarene, er at de føler seg frie. 

Craft kan gjerne brukes for å bli kjent i en gruppe. Når man arbeider med hendene, er sosiale settinger lettere, man trenger verken å si noe eller ha øyekontakt, samtidig som man forbinder seg med hverandre i det man gjør. Som lærer kan man i håndverkstimene oppleve at samtalen flyter fritt, og man kan berøre temaer som ellers er vanskelige å ta opp. 

Kaja Jenseth er kunst og håndarbeidslærer og gjør layout for bladene LandsByLiv og Mennesket.

Artikkelen er publisert i Mennesket 2025.