AV ARNE ØGAARD
Unge mennesker lever i et flimmer av nye inntrykk og krav. En oppvekst fylt med skjerm har gjort det vanskelig å finne ro og fordypning. Samtidig kan det være vanskelig å finne mennesker man kan utveksle tanker med om livets alvor – om tro, religion og spiritualitet. De unge lengter også etter et sted hvor de bare kan være, et rom som ikke er hjem, studier eller arbeid.
Dette er inntrykk som jeg sitter igjen med etter å ha snakket med Leah Linde Kvalvåg, Malin Køttker Solberg og Sofia Emilia Storsveen i Kristensamfunnets lokaler i Oslo under en av deres sammenkomster. Vi har spist pizza, lekt, og jeg har lyttet til planleggingen av en festival på Olsby, Kristensamfunnets leirsted ved Mjøsa.
Sommerestivalen som skal arrangeres av «Ung i Kristensamfunnet», har hovedvekt på samvær, lek og musikk. En av hovedaktivitetene er Spacial dynamics, som tar utgangspunkt i menneskekroppens forhold til rommet og dets omgivelser. Spacial dynamics er en videreutvikling av Bothmer-gymnastikk, og gjennom kroppslige bevegelser og aktiviteter blir det fysiske rommet utforsket. Bevisstheten rettes mot egen kropp på en slik måte at lek, bevegelse og romlig flyt bidrar til å fordype kontakten mellom dem som beveger seg sammen.
Dette er en aktivitet alle tre har blitt kjent med på Steinerhøyskolen, hvor de har studert. Alle gikk også videregående på Oslo by steinerskole. Leah arbeider i dag i Eventyrbrua Steinerbarnehage i Oslo sentrum, Sofia er nyutdannet steinerpedagog, og Malin er i gang med en utdannelse i sosialpedagogikk.
Både Leah og Malin er konfirmert i Kristensamfunnet, og de opplevde forberedelsene som en god og meningsfull tid. Høsten 2024 funderte Leah og Malin på om ikke Kristensamfunnet også hadde et tilbud som passet for dem, de unge voksne? Siden det ikke var så enkelt å finne ut hva som foregikk i Mikaelkirken i Oscars gate 84, bestemte de seg for å gå dit en kveld det ble arrangert adventspiral. Dette er et familiearrangement hvor det lages en spiral av granbar, og innerst i spiralen står et tent lys i det mørke rommet. Barna får tildelt hvert sitt lys, og en og en går inn i spiralen og tenner lyset sitt for så å sette det på et angitt sted i spiralen på veien ut. Til slutt er hele spiralen opplyst, og alle barna har bidratt til å bringe lys inn i rommet. Mens dette pågår, synges det, eller blir spilt musikk på instrumenter.
Etter seremonien henvendte Leah og Malin seg til presten Kristine Høyland med spørsmålet sitt. Det kom nok litt overraskende på Kristine, samtidig som det virket som dette var noe hun kanskje hadde ønsket, men ikke forestilt seg kunne skje. Det ble starten på tilbudet som nå kalles Ung i Kristensamfunnet. I første halvår av 2026 har de hatt regelmessige møter med opptil 14 deltagere. Hovedvekten legges på det sosiale, på ulike aktiviteter og samtale. De har også utvidet grensene for hva som er vanlig i kirkerommet. I fremtiden vil de også invitere foredragsholdere som kan innlede til samtale om emner som antroposofi, tro og annen spiritualitet.
Før pizzaen spurte jeg dem som var ankommet Ung i Kristensamfunnet-møtet, om de betraktet seg som en del av den nye bølgen av unge som søker seg til kirker og menigheter? Til dette svarte de avvisende. For dem er det viktige å være søkende, og de vil gjerne møte mennesker med ulik religiøs tilknytning.
I Kristensamfunnets ungdomsarrangementer inn-går noe som kalles kultisk avslutning. Denne opplever Leah, Malin og Sofia som verdifull. Samtidig er det viktig for dem at Kristensamfunnet representerer en dogmefri kristendom hvor det ikke er noe krav om å tro noe spesielt. Det viktigste er å skape et rom for åpenhet, ro og alvor.
Nå arbeider de for å gjøre Ung i Kristensamfunnet kjent for flere, blant annet gjennom sommerfestivalen på Olsby 7.-9. august. Sofia har laget en Instagram-side (instagram.com/ungikristensamfunnet), og hun omtales som designeren i gruppen.
Artikkelen har vært publisert i Mennesket 2026.