Omtale: Arild Smeby
Hans Nielsen Hauge
– indre livsvei og utvikling, Dialogos 2025
AV ARNE ØGAARD
I avisen Vårt Land leser jeg ofte om Jesus, men sjelden om Kristus. Det samme gjelder for de fleste andre steder hvor kristendom er tema. Mange er opptatt av mennesket Jesus som et moralsk forbilde, men få er opptatt av den oppstandne Kristus som en åndelig realitet.
Fra Bibelen kjenner vi fortellingen om Saulus som fikk en mektig åndsopplevelse i Damaskus. Det endret totalt livet hans, slik at han ble apostelen Paulus. En lignende opplevelse hadde Hans Nielsen Hauge da han gikk og pløyde hjemme på Rolvsøy den 5. april 1796. Den innadvendte, grublende og pietistiske Hans fremsto brått som en engasjert predikant med evne til å tale til folks hjerter. Han skrev en rekke bøker og mindre skrifter, som ble folkelesning, og i løpet av åtte år gikk han til sammen 15 000 kilometer over det meste av Norge og vekket mennesker til ny gudstro og et aktivt liv. Han var opprørt over den sosiale urettferdigheten i landet og ville hjelpe mennesker både åndelig og fysisk. Hauge startet næringsvirksomhet som ga mange arbeidsplasser og talte myndigheter og prester midt imot. Haugebevegelsen rystet eneveldet i sine grunnvoller, og Hauge ble fengslet og satt i isolat, noe som ødela helsen hans, før han fikk en viss oppreisning på slutten av sitt liv.
Det er skrevet mange bøker om Hans Nielsen Hauges mange gjerninger. I sin bok omtaler Arild Smeby også noe av dette, men han er mest opptatt Hauges indre utvikling. Etter å måtte bryte med ei jente han var forelsket i, kom Hauge inn i en periode med tungsinn. Han mistet kontakten med den sterke kjærlighetskraften han beskrev i åndsopplevelsen året før. Det som hjalp han på sporet igjen var en dansk utgave om Johannes Taulers omvendelse fra den såkalte Mesterboken. Smeby gjengir det vesentlig i denne teksten, og Hauge beskrev selv virkningen slik: «et forklaret lys skinte i mitt hjerte, og den hellige skrift ble meg mer levende». Smeby setter denne boken inn historien om de skjulte kristne kretsene som forvaltet en levende åndserfaring gjennom Europas historie.
Hauges liv innebar flere viktige endringer, og i fengselet fikk han et nytt og inderlig forhold til bønnen Fader vår. Etter det lange fengselsoppholdet fremstår ikke Hauge lenger som en opprører, men virker nå gjennom en forsonende kjærlighetskraft.
Alt dette og mye mer er utdypet i Arild Smebys velformulerte og tankevekkende bok. For Smeby er Hauge en mystiker i den forstand at nærhet til ånden er en impuls til indre forandring og endret livsholdning. I det norske Haugemiljøet er det flere som ikke vil at Hauge skal omtales som mystiker. Kanskje er det fordi de har en annen oppfatning av hva det er å være mystiker eller kanskje fordi de kun har et forhold til mennesket Jesus og har liten forståelse av den oppstandne Kristus og den levende åndsrealiteten?
Arild Smeby har virket det mest av sitt liv i Camphill-bevegelsen hvor nettopp et hovedmål er å sette åndsverdier ut i praksis.
Forsiden viser en byste av Hans Nielsen Hauge utenfor fengselet, som nå står på Norsk Folkemuseum. Les mer om boken på Haugespor.no/smeby.
Artikkelen er publisert i Mennesket 2025.